Fett så det holder!

Denne så jeg ikke komme: Lyden elektriske Volkswagen ID.Polo GTI lager i kjøreprogrammet over Sport, som ikke heter Sport+, men – vel – GTI.

Det er også hva bilen høres ut som, intet mindre enn forrige generasjon Volkswagen Polo GTI. Med DSG-automat, for å være eksakt.

Både det og ganske mye annet, skal tas inn akkurat nå. For dette er ikke en vanlig bil, ei heller en vanlig testkjøring.

Prototype

For å ta det siste først: Jeg befinner meg i Troms, og er blant et lite knippe europeiske journalister som kjører GTIen uten kamuflasje for første gang.

Resultatet av et lurt hode hos den norske importøren Harald A. Møller som mente bilen var mer enn bra nok til å bryne seg på nordnorske svinger og humper – og fikk fabrikken med på det.

Bilene jeg kjører, og som du ser på bildene både med og uten kamuflasje, er begge prototyper.

Mens vanlige ID.Polo kan bestilles nå og kommer til Norge over sommeren, er GTI litt lenger unna. Den hadde verdenspremiere under 24-timersløpet på Nürburgring for noen uker siden, og er ikke klar på veien her før neste år.

Men langt unna produksjonsform, er ikke GTIene jeg kjører, altså. Ut over at man må ta enkelte elementer og måten noen greier er skrudd sammen på med en klype salt – siden dette er håndbygde doninger laget i få eksemplarer – er det bare små justeringer som gjenstår.

En av dem er forresten topphastigheten, som ble justert opp fra 175 til 190 km/t for bare få dager siden.

Elektrisk moro med ny vri

At ID.Polo GTI ikke er en vanlig bil, er mer sammensatt.

Å gå på oppgaven med å lage gøy elbil, er neppe særlig enkelt. Det er ganske lenge siden vi ble enige om at lynrask akselerasjon ikke er nok. Det får du ikke heller her. ID.Polo GTI er faktisk litt tregere til 100 km/t enn sin forgjenger med bensinmotor (6,8 mot 6,5 sekunder).

De få som har turt å prøve seg, har enten gått i retning av bensinbil-elementer som manuell giring ala Hyundai Ioniq 5 og 6 N. Eller mekaniske innslag, som Torsen-differensialen på Alfa Romeo Junior Veloce og Opel Mokka GSE.

Ved siden av at det er gledelig at Volkswagen faktisk tør å begi seg inn på elektrisk GTI, er det spennende at har valgt en, avhengig av tellemåte, tredje eller fjerde vri.

En del av vrien har med design å gjøre, der Polo i vanlig utgave spiller en viktig rolle.

Den bidrar nemlig med et utseende som ikke lenger har behov for å si ifra om at bilen er elektrisk. I stedet er Volkswagen tilbake til å tegne biler som ser bra ut. Biler som ser ut som de er en ny og vellykket generasjon av nettopp Polo, som tilfellet er her.

Når du drar med det inn i en hothatchifisering av god gammel oppskrift med alt fra senket chassis med fete hjul til spoilere, og selvsagt et interiør som inkluderer sportsseter, røde sømmer, perforert ratt og Artvelour-trukne overflater, ble dette fett så det holder.

Til og med på detaljnivå er det gøye ting å følge med på, som golfball-mønsteret i navkoppene på felgene. For ikke å snakke om visningsvalget for førerdisplay og infotainmentskjerm med samme utseende som instrumenteringen i faceliftet Golf I.

Men så var det kjøringen da

En snedig ny, elektronisk styrt frontdifferensial med Haldex-lignende mekanikk, skal sammen med adaptive dempere og sportsligere oppsett generelt, levere moroa bak rattet. Tilnærmingen er altså annerledes.

I praksis viser den seg å levere kjøreopplevelse som er ganske typisk Volkswagen GTI, enten vi tenker Polo eller Golf av nylige generasjoner med de tre bokstavene bak.

Forhjulene setter kreftene ned i asfalten ut av krappe, trege svinger, helt udramatisk. Ikke noe riving i rattet eller spinning med innerste forhjul.

Siden akselerasjonen, om enn riktig så kvikk i lave hastigheter, egentlig ikke er særlig dramatisk den heller, er det bare én ting å gjøre:

Aktivere GTI-modus, bite tennene sammen, komme i sonen - og gi jernet.

Jeg stuper inn i første sving, kjenner jeg har mer enn nok grep, og er raskt tilbake på gasspedalen for å skyte fart ut. Det samme på nytt. Litt fortere, men fortsatt nok grep. Enda tidligere på gassen. Så om igjen. Nå begynner det å gå skikkelig fort, men Poloen bryr seg ikke: Vil i stedet bare ha mer.

Styrefølelsen i det overraskende store rattet er ikke revolusjonerende, men sammen med signalene som sendes via setet, får jeg ikke bare god kontroll med hva bilen holder på med og hvor grensene går. Jeg får selvtillit – jeg stoler på bilen.

Det er gøy! Ikke fordi det går så fort, men fordi vi spiller på lag, vi gjør dette sammen, Poloen og jeg.

Bremsepedalfølelsen er naturlig, gasspedal-responsen det samme. Og her er det et poeng: Å kunne gi full gass ut av svingene nesten hver gang, er mye morsommere enn å måtte forsøke å porsjonere ut riktig mengde krefter via en ufølsom gasspedal med altfor mange hestekrefter under seg.

Egentlig tenker jeg ikke så mye på at den er elektrisk, tipper den lave vekten spiller inn her. ID. Polo GTI, føles ganske enkelt bare som en Polo GTI. Ikke så vill kanskje, som enkelte rivaler, men det har heller aldri Volkswagens GTI-biler vært sett opp mot konkurrentene.

Allrounder

Når det blir 60-sone, er det bare å finne frem Comfort-modus og gli av sted. Forskjellen er stor mellom de ulike innstillingene på demperne.

Det er selvsagt med på å gjøre bilen til den allrounderen en GTI skal være. Nå er den antagelig enda mer allrounder enn før.

Rekkevidden er naturlig nok ikke den lengste, det har med både vekt og kostnader å gjøre, men drøye 420 km holder greit.

Selv om maks ladeeffekt er lav (105 kW), stemmer Volkswagens påstand om at usedvanlig flat ladekurve veier opp for det. Jeg fikk 97 kW jevnt selv når bilen ble plugget inn på nesten 60 prosent.

I tillegg til høy komfort når det er det du ønsker, byr nye Polo på god plass, spesielt i bagasjen. Den kan til og med trekke 1.200 kg tilhenger.

Så er hovedpoenget at dette er en morsom bil, men å legge på de kronene som skal til for å få den morsomme bilen, er mye enklere når komfort og praktiske egenskaper beholdes.

Oppsummert:

Typisk Volkswagen GTI sånn du er vant til: Ikke raskest, ikke mest dramatisk. Men gøy likevel, på raffinert måte - uten at det går ut over hverdagsegenskapene.