-
Møller Bil Trondheim:
Salgskonsulent nybil Audi
-
RøhneSelmer AS:
Operativ Salgsleder
-
Bilia Norge AS:
Konserncontroller
-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
Car-O-liner Norge AS:
Operational Manager
-
Axess Logistics AS:
Key Account Manager - Transport og Logistikk
-
Møller Bil Kokstad:
Produksjonsleder
-
Møller Bil Bryn:
Kundefrontmedarbeider
-
Møller Bil Kalbakken:
Nyttekjøretøyselger
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Møller Bil Stjørdal:
Servicemarkedssjef
-
Bertel O. Steen Tønsberg:
Kundeansvarlig
-
DRIVE Mobility AS:
Leder salg og support
-
Werksta Bergen Fana:
Bilmekaniker
-
Porsche Center Asker & Bærum:
Servicerådgiver
-
Bilia Norge AS:
Takstmann, BMW Skøyen
-
Møller Bil Skadesenter Alnabru:
Bilmekaniker og PKK kontrollør
-
Werksta Bergen Fana:
Bilskadereparatør
-
Werksta Bergen Fana:
Billakkerer
-
Bærum Bilverksted AS:
Bilmekaniker/Teknisk leder/Kundemottaker
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Werksta Kristiansand:
Bilskadereparatør
-
Toyota Sarpsborg og Halden:
Salgskonsulent
-
Bertel O. Steen Tønsberg:
Hjulutrustningsarbeider/ mekaniker
-
Namdal Bilskade AS:
Bilskadereparatør
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
En overflod av Hispano Suiza
Den første Hispanoen jeg så i Genève var en H6B som tilhørte Monacos fyrstehus. Den andre var like gammel – 80 år – men spansk. Først da dukket den tredje opp. Selveste Carmen.
Hispano Suiza er et paradoksalt navn. Spania og Sveits betyr det, men i realitetene ble bilen utrolig fransk. Et av de ledende franske luksusmerkene i mellomkrigsårene.
Vi fikk to eksempler på det. En som TAG Heuer hadde hentet fra Monaco. Meget passende, de feiret 50-årsdagen for sitt Monaco armbåndsur.
Hvem som hadde bygget det karosseriet vet jeg ikke, men det som sto på den andre H6B-modellen på utstillingen som kom fra Vanvooren, også Paris.
Skulle tro vi var på en klassisk-bil-utstilling.
Men jeg kommer til poenget.
Denne siste bilen sto nemlig ikke hos noen urmaker nei, men hos Hispano Suiza.
I hvert fall påsto de at det var de som var Hispano Suiza, for det er nemlig to Hispano Suiza.
Nå skal jeg ikke gå altfor tett inn på det her, men det er en som påstår han eier HS-navnet fordi han har kjøpt det. Den andre som påstår han eier det sier at det er fordi han er i slekt.
Det var den siste som var i Genève nå, han andre sier han kommer med sin bil, og et kobbel av advokater, om et par uker – da får vi heller komme tilbake til saken.
Så her sto jeg og spurte etter Miguel Suqué Mateu. Han er oldebarn av gamle Mateu som i 1904 satte penger i, og reddet, det som skulle bli Hispano Suiza. Men Mateu, mannen bak dagens Hispano Suiza, hadde måttet reise hjem til Spania. Han hadde fått noe trøbbel med armen.
Jeg torde ikke spørre om det var etter en duell.
I stedet fikk jeg Lluc Marti og Francesc Arenas. Ikke noen dårlige erstatninger det, nei.
Lluc har jeg møtt hos Königsegg. Der var han i tre år, ansvarlig for alt som smakte av kompositt-komponenter til One:1, Agera RS og Regera.
Nå var han hentet hjem til Barcelona som teknisk sjef for dette prosjektet. «En drøm» sa han.
Spesifikasjonene er ganske drøm de også. 4,7 meter lang, overklasseluksus hele veien, elektrisk selvfølgelig, med litt over 1000 hester, og oppgitt rekkevidde på 400 km. Selv om Marti sier at neste år får han mer energitette batterier (inntil 105 kWh), så da blir den lengre.
Men antagelig ikke om du bruker opp alt det den har, hundre på tre og toppfart begrenset til 250.
Apropos tetthet. Marti sier også at dette er den karbonfiber-tetteste bilen i verden. Er det noen som kan snakke om sånt, så er det vel han. Derfor har han også greid å holde vekten nede på 1690 kg, med alle batteriene.
Mannen som har pakket inn alt dette er også en gammel bekjent. Arenas har tegnet biler både hos Fiat i Torino og Seat i Martorell, og ikke minst var han frampå den gang spanske Mazel dukket opp med den ene konseptbilen etter den andre.
Og, tro det eller ei, hjemme burde jeg fremdeles ha en skisse han tegnet til meg da det ble vist en Hispano i Genève i 2001. Som han hadde designet.
Ser man på bilder av den gamle er det lett å se at det er samme pennen, men årets er meget mer ekstrem, selv om den har beholdt både grill og skuldre fra den gamle.
Med deksler over bakhjulene og kurver som grenser mot det korpulente (men fremdeles en Cw på 0,325 – langt under mange superbiler) ser den definitivt annerledes ut.
Og han trenger ikke at flere enn 19 mennesker elsker fasongen – det er det antallet den skal bygges i. Til en stykkpris på € 1,3 millioner.
Produksjonen starter til høsten, utlevering starter neste juni, og siste bil skal bli ferdig høsten 2020.
Noe tilsvarende ble sikkert sagt i 2000. Muligens trodde jeg på det da – også. Denne gangen høres det litt mer usannsynlig ut.
Bilen er ferdig konstruert og beregnet, og det hele er gjort hos noen ganske oppvakte folk som heter QEV technologies. Det er de som også står bak utviklingen og byggingen av Mahindras racerbil som kjører Formel E.
Det er også de som skal bygge Carmen.
Og mannen bak Carmen, denne hr. Matheu, driver noe som heter Grup Peralada – et stort konglomerat som konsentrerer seg om sport og fritid.
Denne gangen ser det altså ut til at det er både penger og kompetanse bak det hele.
Og – etter at jeg pratet med Arenas og Marti i nesten en time, er det ikke særlig tvil om at det er vanvittig mye entusiasme her også.
Og ikke glem sentimentalitet da. Bilen heter Carmen fordi den er kalt opp etter moren til dagens sjef, barnebarnet til den opprinnelige.