Oij - oij, så rosa!

Noen av de stands man møtte på OMS var rene parkeringsplasser. 

Men hvis det er spennende biler du finner der gjør det jo ikke noe med enkle kulisser.

Noen hadde kulisser og stasj og hadde gode dekorasjoner for bilene.

Noen fortalte en hel historie, og noen hadde helt klart en bakgrunn i en god design- eller kunst&kultur-idé der bilene bare fylte opp unner grunntanken.

Standen til OIJOIJ – som det var stavet i katalogen – tilhørte den siste kategorien.

«The art of Stance» kunne man føye til, men dette var så mye mer enn bare stance – her var det holdninger hele veien.

Men for å slå fast det med en gang: her nytter det ikke å komme med hva som helst. Det er ikke nok med bare en Lamborghini til 5 millioner. Det må være noe ved den – en idé, en endring som er gjennomført.

Det holder ikke bare med en Boble heller. Uansett hvor festlige kofferter den har på taket, melkespann opp av panseret eller ølkasser på improvisert bagasjebrett bak, heller.

Om det er slik at det er et eget godt-smak politi som velger hvilke biler som får adgang, eller om det er slik at hvert medlem – for her er de medlemmer – instinktivt vet hva som er innafor og hva som er ikke, aner jeg ikke.

- Det går på skikkelige ideer og gjennomførte uttrykk, forklarer Ina Henckel, fotograf, som forteller at det er slett ikke få designere og kunstnere og folk som jobber visuelt blant hennes kolleger i OIJOIJ.

Det forklarer den standen jeg egentlig var kommet bort for å få greie på.

En utrolig kitsch vegg midt i lokalet, med en utrolig sofagruppe og andre passende møbler sammen med et tidlig televisjonsapparat.

Det var tapetet som tok kaka, og det viste seg å være enda finere enn det egentlig var.

-Vi tegnet et mønster vi syntes var ganske fint, sa Ina. -Så trykket vi det opp på en stor tekstilduk. Så det der er ikke noe tapet, men genuin kunst, forklarte hun.

De hadde en seksjon til også. Veggen bak salgsdisken (bra merch forresten) var sterkt rosa med et like fantastiskt sterkt rosa piano og pianokrakk ved.

De kunne kanskje til og med spille, hva vet jeg. Men det var mindre interessant. Det var det visuelle som pirret.

-Dette er svensk norsk gruppe, fortalte Brede Stenbakken.

-Egentlig grunnlagt I 2008, men kalt Tyskstuk.se inntil 2010. Da gikk det opp for oss at det var mulig å bygge på annet enn tyske biler, og Oij Oij ble født sier han, og forteller om stevner (et monsterstevne i Polen blant annet) om garasjekvelder og samhold.

Og om Elmia.

Så viser det seg at OijOij har ansvaret for den store X-hallen under Elmia-arrangementet.

-Der har vi vel ca. 1500 kvadratmeter, sier Rasmus Kristofferson som er gruppens mediasjef (vi snakker skikkelig organisasjon her).

-Og her på Lillestrøm har vi vel rundt 350 kvadrat. Det det går som regel greit å nedskalere hele Elmia-standen når vi skal hit.

-For oss starter egentlig sesongen ved påsketider, når Elmia åpner. Og den avsluttes her, med Oslo Motor Show, sier Ina.

Og så er selvfølgelig spørsmålet: hvem er egentlig disse «vi» de snakker om?

Ganske enkelt svar: "a lovely bunch of enthusiast"…… med en lovely sans for lovelye stands.