Yoke-rattets velsignelse

Det tok ikke mer enn fem minutter før det gikk opp for meg at dette er fremtidens måte å kjøre bil på. Så enkelt, så riktig, og likevel så annerledes.

Tesla tilbyr modellene S og X med Yoke-ratt, men til forskjell fra Lexus er styringen konvensjonell med store rattbevegelser, og fungerer derfor dårlig, på grensen til å være farlig.

Til et nytt nivå

Lexus tar derimot bilens styring til et nytt nivå ved å fjerne den fysiske forbindelsen mellom ratt og styreservo, og erstatte den med en kabel, altså steer-by-wire, teknologi som har eksistert i flere tiår på eksempelvis passasjerfly og skip.

I praksis betyr det at kun en liten bevegelse på det lille rattet endrer hjulenes retning, men styringens progressivitet gjør at rattbevegelsen øker når farten avtar. Inntil en kvart omdreining skal til for å parkere.

Helt naturlig

Men er ikke dette skummelt ved høye hastigheter? Ikke i det hele tatt. På motorvei med fartsgrenser på et annet nivå enn i Norge, presset jeg den elektriske Lexusen til 163 km/t og fartssperren slo inn, men det slo meg aldri at styringen ikke var på sportsbilnivå. Selv uten noen forbindelse til hjulene, har Lexus klart å bygge inn styrefølelse som gjør det morsomt å dra på der veien krever oppmerksomhet.

Hvorfor Yoke-ratt og steer-by-wire først kommer om to år når teknologien virker ferdig testet og egentlig klar for å settes i umiddelbar produksjon?

To nye år med sikkerhetstesting

Forklaringen heter sikkerhet for Lexus og Toyota – for steer-by-wire og Yoke-rattet kommer etter hvert også på Toyotas batterielektriske bZ4X – og har med at produsenten vil være helt sikker på at teknologien ikke svikter, at ikke elektriske impulser utenfra kan påvirke styringen eller at det skal være mulig å hacke seg inn i bilens elektronikk og overta styringen. Om så skjer vil det i ytterste konsekvens få dramatiske konsekvenser for de som oppholder seg i bilen, men føre til katastrofe for produsenten.

Nå er det slett ikke første gang en bilprodusent tester ut elektrisk overføringsteknologi.

GM viste by-wire-teknologi for 20 år siden

Allerede i januar 2002 kjørte jeg General Motors Hy-wire (Hydrogen drive-by-wire), en el/brenselcelle/hydrogenbil hvor både styring og bremser var kabelstyrt. Alle funksjonene lå i «rattet», altså i de to grepene. Speilene var erstattet av videobaserte skjermer, og på skjermen i rattnavet lå bildet fra frontkameraet.

I tillegg hadde bilen flatt gulv og karosseri som kunne skiftes ut. All framdriftsteknologi (hydrogentankene, brenselcellene og elmotoren) lå i bilens plattform hvorpå nær sagt alt av karosseriløsninger kunne monteres med ti festepunkter. GM mente til og med at om man i det daglige kjørte rundt i en firedørs personbil, ville det ikke være noe i veien for å bytte til en pickup-løsning for en helg om behovet skulle melde seg.

Flyttbart ratt

Så avansert var teknologien for 21 år siden at mens jeg satt og pratet med sjåføren, skjøv vedkommende plutselig rattet, som var festet til en skinneløsning, over til meg med beskjed om at nå var det min tur til å kjøre!

Dessverre gikk ikke GM videre med dette geniale konseptet. Trolig var de flere tiår for tidlig ute og kostnadene altfor høye. Hydrogen/brenselcelleteknologien gikk flere videre med, men kun Hyundai og Toyota satte den i serieproduksjon. Og nå er det Toyota/Lexus som tar steer-by-wire til masseproduksjon.