Gjenfødt de Tomaso?

Jeg har fulgt Alejandro de Tomaso nesten fra den dagen han kom til Italia med sin amerikanske frue og sakte og sikkert begynte å lære italienere og franskmenn og amerikanere, og til slutt også russere, hvordan man drev en bilprodusent. På en annen måte.

Det var aldri noe rett frem ved en de Tomaso-historie, og det var alltid minst fem sannheter (aldri noen løgner). Så da Alejandro døde den 21. mai 2003 (dette er en av datoene mine, en av de jeg virkelig tar meg tre minutter ved) og kona hans slo sportsvognprodusenten de Tomaso konkurs den 25. mai i fjor, burde jeg vite at dette var ikke slutten på historien. Det var mer som skjedde her enn at hun forsatte sitt oppdrett av ponnier.

Og ganske riktig. Ubemerket av de fleste, dukker det opp en melding fra Brüssel om at den italienske stat får tillatelse til å bruke 81 av de 136 millioner euro som er nødvendig for å få i gang en fabrikk for lokalt modifiserte UAZ i Sør-Italia.

Hallo? UAZ? Russisk firehjulsdriver av usedvanlig stygghet. UAZ Europa S.p.A – var ikke det et firma i de Tomaso sfæren?’

Jo visst. Alt i 2000 kunne den da rullestolbundne Alejandro de Tomaso fra sin leilighet i Modenas beste hotell (som han eide, selvfølgelig) fortelle om planene. Importere UAZ fra Russland, forsyne dem med Iveco-motorer, gjøre dem litt penere, sette dem sammen ved en sterkt subsidiert fabrikk langt i syd og selge dem på det økende røff-SUV markedet man særlig finner i Sør Europa.

Planene ligger klare, avtalene med russerne gjelder, de lokale myndighetene i Cutro, der fabrikken skal ligge, er meget positive (”mange mistet motet underveis, men ikke vi!”) og Isabell Haskell, enken, er akkurat like lett på foten som mannen var. For de 55 millioner euro som mangler, er hun nå i ferd med å få utbetalt i Pund.

Familierådet de Tomaso, som hun har bestyrt det siste året, som ene-arving og aktiv sjef de siste årene før nedleggelsen, eier merkevaren og modellnavnene og ferdige konstruksjoner til nye Vallelunga og ny Pantera. Dette skal nå selges til (typisk nok) foreløpig ikke-navngitte engelske interessenter, og dermed skulle det hele være på plass. Nå snakker alle om produksjon fra 2006.

Tro det ikke før du ser det. Men på den annen side, å avskrive det som nok en kjempebløff, vil være det samme som å vise total historieløshet. Det var riktignok Alejandro de Tomaso selv som spilte poker med Ford og Fiat-Agnelli, og Citroën og den italienske stat, og vant og vant og vant, men det var Isabell Haskell som fikset stokken.

Og nå kommer den lille parentesen som igjen kan gjøre denne til en virkelig klassisk de Tomaso-historie. UAZ eies av en russisk stålkjempe som heter Severstal. I Brescia er det en meget solid stålbedrift som heter Lucchini og som i sin tid var en del av de Tomasos støttepilarer i industrien. Nå fortelles det at Severstal skal kjøpe Lucchini for 430 millioner euro, hvorav 100 millioner allerede er deponert, og at handelen skal avsluttes i mai.

Om dette har noe med de Tomaso engasjementet å gjøre aner jeg ikke, men jeg skal vedde på at store deler av forhandlingene har foregått på Hotell Canal Grande i Modena.