Bildrømmer fra Uganda - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
41 bilder i galleri
Bildrømmer fra Uganda
Hvorfor skal ikke Afrika, nummer to i verden både i areal og folketall, ha sin egen, selvstendige bilindustri? I Uganda er de nå i ferd med å realisere en slik tanke.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2019).

Twitter RSS
bsgif

Kiira Motors heter fenomenet, som egentlig startet via en global universitets-dugnad og hadde India som mål.

Dette har endret seg, slik at i dag er de hele selskapet eid av staten Uganda og Makerere universitet. Det ligger i Kampala, og med 30.000 studenter er det et av de største på hele kontinentet.

Men tilbake til 2007. Da satte Massachusetts Institute of Technology i gang et treårs prosjekt med mål: å konstruere en femseters plug-in hybrid for det indiske markedet.

Vision 200 het prosjektet, og Makerere var det eneste afrikanske universitet som deltok.

Vision 200 ble aldri noen bil, men det ble åpenbart inspirerende erfaringer, så i Kampala tok de hele prosjektet mange steg videre.

I dag er det blitt et eget selskap, Kiira Motors ble formelt stiftet i 2014, med solid pengestøtte fra staten og med tre forskjellige prototyper som alle ser ut til å ha gode muligheter for å bli en del av det lokale trafikkbildet.

Bilen som ligger tettest opp til Vision 200-tankegangen heter SMACK (for et herlig navn!) og er åpenbart tenkt ganske pan-Afrikansk. Bilen ble i hvert fall avduket og presentert for første gang på Kenyatta-senteret i Nairobi, Kenya – og ikke hjemme.

En 4,9 meter lang 2-dørs sedan med en 107-hesters motor (hvor den kommer fra aner jeg ikke) i tillegg til en 26 kW elmotor. På strøm har den en rekkevidde på 32 km, men med alle systemer går den gjerne 500 km, og topper på 140 km/t.

Jeg er sikker på at en proff designer ikke ville hatt problemer med å gjøre fronten litt mer Alfa Romeosk – resten ser slett ikke så ille ut.

I den virkelig tunge enden til Kiira har vi en buss. I gamle dager, når vi snakket om at ting gikk på Solar mente vi tungolje – solarolje. I dag betyr det, som på denne bussen, at ting lades via solceller.

Taket er fullt av slike, i tillegg har den batterier på 70 kWh og en elmotor som gir 100 kW kontinuerlig, men som har en toppytelse på 150 kW. Den måler rett over 9 meter, har plass til 35 passasjerer og en rekkevidde på 80 km, pluss 10-12 km fra solcellene.

Og til sist lillesøster. Hun heter EV Poc og er en typisk mikro-elbil. To-seter, 3 meter lang, forhjulsdrift fra en 26-hesters motor, 700 kg, 100 km/t og 80 km rekkevidde.

Nå er det ikke noe i disse spesifikasjonene, eller i det tekniske eller estetiske innholdet, som er i nærheten av de mange start-up’ene vi har fortalt om det siste året. De som stort sett består av 1300 eller flere hestekrefter, 400 eller mer kilometer per time og en tåkete pengestrøm fra underlige onkler i Kina.

Men til gjengjeld er dette prosjektet kanskje litt nærmere virkeligheten?

For et år siden, den 9. april i fjor, vedtok regjeringen en «roadmap» for kommersialiseringen av Kiira-prosjektene.

Det er en fireårs plan som starter med 40 millioner amerikanske dollar i inneværende forretningsår. Inne i planene ligger det en lokal fabrikk med foreløpig kapasitet på 5.000 biler per år.

Ikke mye for et kontinent med 1,3 milliarder mennesker – men et sted skal man jo begynne.

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: