Strand-Fiat? Ny eller gammel?

De gamle, helt åpne, Fiat 500 med flettede kurvstoler og nesten ikke noe annet, er vel det av de mest typiske som dukker opp når man tenker på swingende sommer-Riviera.

Jeg vet ikke om historikerne er enige. Om det var Ghia som startet dette med en 600, eller Boano som startet det med en 500. Vi skriver i hvert fall 60 år siden, og vi skriver en gøyal reprise nå, ikke minst takket være Garage Italia.

Dette er et firma med base i en futuristisk ex-AGIP bensinstasjon i Milano der de lager spesialmodeller av først og fremst biler. Men verken fly, helikopter eller båter er ukjent mark heller.

Lapo Elkann, den viltre broren til bunnsolide John Elkann – han som fremdeles dominerer FiatChrysler kombinasjonen – er en slags leder for denne bedriften og helt klart en idesprøyte.

Nå har han åpenbart kommet på bestefar, Giovanni Agnellis, se-på-meg posørbiler fra Riviera-opptredener på 60-tallet og funnet ut at tiden var inne for å gjenskape fortryllelsen.

Dels gikk han da til Pininfarina og fikk dem til å designe en versjon på basis av dagens 500, og dels gikk han 60 år bakover.

På den nye som vi omtalte i fjor sommer har man alt det man venter.

Lav frontrute, ikkeno på sidene bortsett fra en solid veltebøyle, og en rekke smarte detaljer. Som for eksempel en innebygget dusj, eller kork i dørken for å skape samme inntrykk som teakdekket gjorde da, nettopp Pininfarina, designet en Spiaggina for Agnelli i 1961, den gang på basis av en Multipla.

Men resten av bilen er dagens 500 i motsetning til den andre bikini-versjonen fra Milano.

Her er utgangspunktet den gamle 500 som er tatt fra hverandre og delvis bygget opp på nytt, i stor grad med håndformede, nye karosserideler, samtidig som hele strukturen er kraftig stivet opp.

Og man har fjernet alt det overflødige – som du ser på bilene er det ganske mye.

Dessuten – viser det seg – er også hele drivverket overflødig.

For her blir det strøm.

Jeg aner ikke noe om spesifikasjonene, bortsett fra at drivlinjen er utviklet av noe som heter Newton Group, at den gir bilen en toppfart på 85 km/t og en rekkevidde på påståtte 120 kilometer – hvilket skulle være mer enn nok for en tur på stranda.

Det hele lades fra en plugg i veggen på fire-fem timer.

Dessuten vet jeg at den har en girkasse – girstangen i gulvet har en knott med en hare som symboliserer littrask, og en skilpadde som indikerer ikkefulltsårask.

De har beholdt det samme gamle dashbordet – hel-metall i karosserifargen tvers over hele bilen. Men når du sitter der og beundrer det hele vil du merke to innovasjoner.

Det enkle, runde speedometeret rett i front huser nå en skjerm med digitale budskap og grafikk. Og den flettede stolen du sitter på har brukt tau og ikke peddig. Men man sitter akkurat like bra.

Billig er den ikke, forresten.

Sist jeg var innom dem var det egentlig ganske åpenbart hva det neste prosjektet vil bli. Den gamle boksen, også kjent som Panda, i spesialversjon. Bare gled deg.