-
RG Mobility AS:
Takstmann
-
Motor Forum AS Bergen:
Ettermarkedsleder
-
Motor Forum AS Telemark:
Regnskapsansvarlig
-
Werksta Bergen Åsane:
Verkstedleder
-
Bilia X:
Servicemarkedssjef, Xpeng Lørenskog
-
Toyota Asker og Bærum:
Handover / produktspesialist
-
Solaris Norge A/S:
Mekaniker til tungbil, buss søkes
-
Flex1One AS:
Driftsansvarlig
-
Team Verksted AS:
Mekaniker Steinkjer
-
RG Mobility AS:
Key account Manager
-
Hyundai Motor Norway:
Regional Sales Consultant
-
Bilservice AS:
Bilmekaniker
-
Møller Bil Skadesenter Alnabru:
Bilskadereparatør
-
Rettedal Bilkontroll AS:
EU-kontroll, produksjon og lager, kombinert stilling
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Salgssjef Volvo Car Ryen
-
Tide Verksted AS, Avdeling Voss:
Mekaniker tyngre- og lette kjøretøy
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Autoringen Oslo AS:
Takstmann
-
Motor Forum AS, Oslo:
Teamleder Verksted
-
Tide Verksted AS:
Mekaniker
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Nybilselger
-
Andresen Karosseri AS:
Biloppretter
-
Bilhuset Viken AS:
Teknisk Leder
-
Bilco Hønefoss AS:
Mekaniker
-
Hyundai Motor Norway:
Service Enigneer
-
Auto-Benz AS:
Bilmekaniker
-
Tide Verksted AS:
Mekaniker
-
Erik Arnesen Helsfyr:
Bilmekaniker
-
Strømmen Bilverksted AS:
Bilmekaniker - Personbil
-
Hovfaret 17B:
Ledige kontorplasser
-
Bilforlaget AS:
Vaktsjef/journalist
1982: Renault 9
Hva det egentlig var Renault drev med i denne tiden er vanskelig å forstå. De hadde tilbakelagt noen veldig morsomme modeller, Dauphine for eksempel, som vokste inn i Renault 8 som det igjen grodde en vanvittig 8 Gordini ut av. Men samtidig drev de og rotet i USA, sammen med Rambler, og var veldig konsentrert på samlefabrikker i utlandet. En av modellene fra sent 70-tall er fremdeles mer eller mindre i produksjon fremdeles, hos Dacia.

Og det var da de begynte å nummerere modellene sine. Etter navn som Dauphine og Fregate og Floride begynte de å komme, 8 og 16 og 14 og 18 og 15 og 17 og tallene hadde ingen åpenbar forbindelse med hverandre, verken på størrelse eller kronologi. Så da 9 kom i 1983 var den liksom bare enda et nummer, og – sorry – det har den fortsatt å være.
Hva som gjorde den verdig til en Årets bil er ikke lett å se i dag. Ikke var det innpakkingen, mange andre biler hadde en meget bedre layout. Ikke var det kjøre-egenskapene. Ikke var det fordi de hadde verdens beste presseavdeling lenger – Bob Sicot hadde for lengst blitt pressesjef og smørbrødgeneral hos Ford. Og det var i hvert fall ikke på grunn av stilen.
På denne tiden hadde Renault en styling-sjef som het Robert Opron. Dersom man påstår at Citroëns designavdeling var eksentrisk, så rakk ikke den Opron til knærne en gang. Med generaldirektør Pierre Dreyfus som sponsor dro Opron i gang noe han kalte Art&Industry der han samlet en rekke designere som i hvert fall ikke hadde noe med biler å gjøre. Malere, billedhuggere, arkitekter etc, skulle sørge for en ny epoke. Riktignok fikk han også plassert Marcello Gandini der, da han sluttet hos Berton, men det var akkurat for sent til å redde nieren.
Så for oss er ikke denne bilen noe annet enn et minnesmerke over den tiden da Renault var så forvirret at de ikke ante om de kom eller om det var torsdag. Men samtidig fra den tiden da lyset begynte å tennes igjen. Det er nok å vise til såpass forskjellige produkter som Espace og Femmeren, for å antyde at fra nå av begynte det å gå fremover igjen.