Hva det egentlig var som fikk jurymedlemmene til å stemme Clio inn som Årets Bil 1991 er ikke helt klart, tross alt var den ikke annet enn en utrolig frekt utseende utgave av en oppjazzet femmer. I 1990 hadde Mercedes vist de første utkastene til sin City Car (senere Smart) som viste hva moderne design egentlig var. Nissan viste sin Europa-Primera, og Laguna debuterte også det året. I forhold til Renault 21 som den erstattet var vel Laguna et vel så langt skritt som Clio.

Da Clio var under utvikling var fremdeles Patrick Le Quement en av de virkelig talentfulle designerne hos Volkswagen, etter at han hadde jobbet mesteparten av sin karriere hos Ford. Da hadde Renault sitt tradisjonelle designsenter i Rueil, ledet av Patrick Juchet. Tre store prosjekter gikk samtidig, X54 som ble Safrane, X 56 som ble Laguna og X 57 som var Clio.

To av prosjektene gikk på skinner, men X54 gikk mot katastrofe, så Le Quement ble opprinnelig hentet for å redde den. Han kom til Renault sent i 1987, i begynnelsen av 1988 hadde han overtatt hele designavdelingen og navnet skiftet fra Renault Style til Renault Design Industrielle. I dag er hans avdeling fremdeles samlingspunkt for noen av de mest talentfulle designere i Europa og Renault er et av Europas mest designorienterte firmaer – uansett bransje.

Dette begynte altså i Clio-tiden, og burde alene være verd en belønning.

Selv synes jeg vel kanskje både de opprinnelige Femmeren, og Clio II hadde fortjent ”Årets” bedre, men det er ikke noe særlig å krangle om. 2 millioner biler er med på å underbygge det.

Stort bilde av Renault Clio