Fødselsdager, eller firmastiftelser, så langt tilbake, har ofte forsvunnet i historiens store tåkehav. Men nå har Opel for lengst gjort et vedtak på at 23. august 1862 skal være firmaets fødselsdag.

Det skal nemlig ha vært på den datoen gamle Adam Opel kom tilbake til Rüsselsheim fra Verdensutstillingen i Paris og satte i gang med å mekke sin egen symaskin. Og dermed startet altså Opel-historien.

Alle entusiastene har for lengst bestemt at de skal ha en stor samling med sine veteranbiler. Minst 1000 biler venter man, og det stevnet skal finne sted allerede i mai.

Fabrikken skal også gjøre en skikkelig feiring for seg og sine – men hvilken form den skal ta er ennå ikke bestemt. Det sirkulerer nå oppfordringer til de ansatte om å komme med gode forslag.

Først symaskiner
Det man skal feire er altså noe som startet med symaskiner, men som fortsatte med sykler. Meget konkurransedyktige sykler som Adams sportsbegeistrede sønner startet å produsere rundt midten av 1880-tallet.

Selv om man begynte med biler allerede i 1899 fortsatte sykkeleventyret. I 1920-årene var man verdens største sykkelprodusent – ikke rart det er ganske mange tohjulinger (også med motor forresten) blant Opel-samlerne.

Det er ikke mange som tenker på Opel som Tysklands nest eldste bilfabrikk, men det er de jommen også. Først med lisensproduksjon, men i 1902 kom den første egne konstruksjonen deres på plass.

I 1906 hadde de allerede passert byggenummer 1000 og i 1914 var de Tysklands største bilprodusent (med et formidabelt importtall i Norge gjennom Bertel O. Steen).

Innovativt
I 20-årene tok Opel for alvor av – bokstavelig talt. Innovasjoner som moderne samlebånd på den ene siden og tekniske fantasier som rakettbiler (også presentert på Bjerke ved Oslo) på den annen.

Denne bilen satte de sågar vinger på, og fremdeles er det Opel som kan skryte på seg verdens første dokumenterte rakettflyvning.

I 1929 brøt verdensøkonomien sammen, men Opel ble overtatt av General Motors.

Alle frivoliteter ble begravd, det var produksjon man konsentrerte seg om – til de grader at i 1935 nådde man mer enn 100.000 biler på et år.

Olympia ble den første tyske serieproduserte bilen med selvbærende stålkarosseri og Kadett la grunnlaget for en 75 års sammenhengende historie som foreløpig ender i dagens Astra.

Med 136.000 biler var Opel Europas største bilprodusent i 1936.

Opp fra ruinene
Etter krigen kom ikke bare de kjente Rekordene og Kapitänene, men også Opel-utgaven av amerikanernes Fridgidaire kjøleskap.

Ny fabrikk med ny Kadett ble åpnet i anledning 100-årsjubileet, og en rekke kultbiler fulgte: Manta, Commodore, Senator og Monza, og hele KAD-serien – Kaptein, Admiral og Diplomat.

Opel nr. 10 millioner trillet av båndet i 1971, Georg von Opel, som tilhørte slekta, men ikke virksomheten, bygde en elbil som han satte fartsrekord med: 188 km/t.

Og Opel var stappfull av suksess og selvsikkerhet da Kadett, femte generasjon med forhjulsdrift, radikalt karosseri og kompakt oppskrift, dukket opp i 1979. Omega er en annen modell vi husker med glede, og Calibra ble et nytt ikon.

Og så begynte det å røyne på.

Avanserte Corsa, åttesylindret pionermotor, spennende Zafira, runding av 50 millioner bilers merket, Insignia som flaggskip og Astra GTC som rampealibi – det hjalp ikke.

Generalens USA-problemer holdt på å sende hele konsernet ned i sumpen, og nå kjemper man seg opp igjen.

I den grad historie, tradisjon, og gode venner kan hjelpe, burde Opel ligge godt an.

Se videokavalkade over Opels kompakt-modeller: