Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen
Rune Rostrup bygger GT40 i garasjen
Foto: Jon Winding-Sørensen

Rogalandsrunden. I dag: Bygger egen GT40

Jon Winding-Sørensen har gjort et raid i Rogaland og møtt alt fra Norges ferskeste racerbane (under bygging) til Norges mest rustne motormuseum. I dag besøker vi en hjemmebygget (etter originaltegningene) Ford GT40. 15.000 timer så langt!

Publisert Sist oppdatert

Vi traff Rune Rostrup og den klassisk Gulf-dekorerte GT40-bilen hans på Oslo Motor Show i fjor.

Da var Rune blitt 70 år, og det var bare noen småting tilbake før han skulle få skilter på den.

Nå møtte vi ham hjemme i Tananger. Han er blitt 71, har lagt på enda noen arbeidstimer, og nå er det bare noen småting tilbake før han skal få skilter på den.

– Og det skal bli et ZZ-nummer, smiler han fornøyd.

Avslutningen på prosjektet er med andre ord rykket så nærme at det er blitt konkret.

Rune Rostrup er en sånn type som – når han sier at «det finnes ikke problemer, bare utfordringer», så låter det for en gangs skyld ikke som en floskel. Det låter som han både mener og praktiserer det.

Og jeg kunne se det med egne øyne.

Bilen er selvfølgelig under stadig oppfølging av Vegvesenets Spesialistfunksjon for Ombygde, Oppbygde og Reparerte kjøretøy (SFOOR) – som han for øvrig bare har godord om.

Løsningsorienterte, entusiastiske, enormt kunnskapsrike – ikke forsøk deg med en kjapp en på dem – og konstruktive i dialogen, er noe av karakteristikken.

Men så kom de på at bilen måtte ha håndbrems og at den måtte ha defroster.

Hvordan han skulle få til det?

– Vel det var bare å få til det.

Så han fikk det til.

Det blir helt feil å kalle det Petter Smart løsninger, her er det ikke en bolt eller mutter som ikke er omfattet med både omtanke og ettertanke, men allikevel: defroster i en Le Mans racer? Hallo!

Løsningen har selvfølgelig noe å gjøre med en slangerest som lå i garasjen og varme fra radiatoren der foran og et hull gjennom torpedoveggen. Nå har i hvert fall bilen defroster.

Og bilen vi snakker om er altså i ferd med å bli en GT40. Egentlig et svensk prosjekt basert på Fords egne originaltegninger.

Hans svenske forbindelse satte i gang med en batch på 14 biler, og Rune kom så tidlig med i prosessen at når han skulle lage en spesiell komponent, lagde han like godt 14, slik at man slapp å repetere øvelsene.

Det er med andre ord ikke bare egen bil han driver og bygger, han har vært med på 13 andre også.

Det startet i 2006. Etter 25 år i Nordsjøen hadde den ikke lenger veldig bruk for ham, men han hadde bruk for en GT40. Bildet av noe slikt hadde nemlig hengt hjemme på veggen, etter det hadde det vært drømmebilen.

Selvfølgelig kunne han kjøpe en – det gjorde han da også. En nydelig rød replica som lenge delte rom i den trange garasjen der han også drev byggingen av den ekte. Nå er den solgt og går i Lærdalsøyri.

Nå er det bare denne som gjelder. Fremdeles er det imidlertid bremseproblemer som stopper registreringen, men etter å ha slått fast at det heller ikke er caliperne som er litt flexi, tror han han har naila problemet.

En tur til en bremseprøver, sier han, så er det bare å bestille skiltene.

Alt som har gått forut kunne det imidlertid skrives en bok om. Jakten på det originale Weber-settet for eksempel.

Klin umulig å finne, inntil det plutselig var et tilbud på e-Bay. Og nå har han plutselig to sett ekstra, i reserve.

– Man vet jo aldri! Sier han og forteller om hvordan han justerer dem ved å måle temperaturen på temperaturen fra de forskjellige sylindrene.

En god historie også om hvordan han hadde problemer med å mate girkasse og clutch på motor.

– Girkassen kom fra en av de første fire prototypene til Pagani, og det viste seg at ZF-kassen var litt for dårlig dimensjonert for den AMG-motoren de brukte da. Derfor hadde ting vridd seg nede ved utløserlageret.

Historien om hvordan man finner gamle kasser fra Paganis prototyper er også verdt et helt kapittel, og vær sikker, slike feil må fikses. Du kjøper ikke en ny kasse med disse spesifikasjonene fra ZF lenger.

Du kan være sikker på en annen ting også. Dette er bra gjort.

Alt som kan gjøres selv har han gjort selv, til og med detaljer som setene. Og det han ikke kunne lage selv, har han funnet selv.

Baklysene fra en Lancia Stratos, for eksempel. Det grønne identifikasjonslyset som de brukte på Le Mans har han hentet fra et Lancaster bombefly. Vindusviskermotoren fra en Boeing 707.

Han jobber med CNC, han støper, han sveiser, han jobber med glassfiber og lette, eksotiske materialer og i bunnen, hele veien, ligger et overbevisende: – Alt skal være skikkelig. Jeg klarer aldri gjøre noe halvveis.

Men så blir det vel også et veldig kjærlig forhold til sluttproduktet da?

– Jeg gleder meg selvfølgelig til å få den skikkelig på veien, og ikke bare snike meg til noen korte prøvekjøringer, sier han. Men antyder samtidig at dersom det riktige budet kom, så er nok denne også til salgs.

Det er et firma i Sør-Afrika som ligger nærmest det vi kan kalle «produksjon» av GT 40 i dag, og de oppgir prisen til rundt $ 550.000. Så der er på en måte listen lagt.

– For egentlig kunne jeg tenke meg et litt enklere prosjekt når denne er ferdig, sier han.

Hva er et enkelt prosjekt for en mann som i en kjapp bisetning kom til å nevne at han har da bygget et fly eller to også. Her i garasjen. En og en modul og så satt dem sammen.

Mikrofly da vel? Ultralights?

Nei da. Experimentals. To- og tre seters. En-motors det ene, to-motors det andre.

Så hva mente han med enkelt?

– Jeg så lenge på en BMW M1, men der er det kanskje litt for mye arbeid med ramma. Men så kom jeg på at tre ganger tok Ford en Transit og la inn en Formel 1 motor. Den første var jo egentlig bare et GT40 chassis med Transit oppå. Med andre ord: grei match.

– Neste gang SFOOR kommer på besøk skal jeg spørre om det kan være mulig.

I BIL/Autofil kommer du til å lese mer om denne bilen når den har fått på ZZ-skiltene, og da vet vi kanskje også hva et «enkelt prosjekt» viser seg å bli.

Powered by Labrador CMS