Styggraske familiebiler - del 1

306 Mercedes-dieselhester og 390 Volvo-bensinhester. Det går virkelig unna når kreftene slippes løs i ladehybridene Mercedes C 300de og Volvo V60 T8. Men hvor miljøvennlige er egentlig disse bilene? Og er miljøvennlighet egentlig viktig for kundene?

Publisert

Mercedes C-klasse 300de med 13,5 kWt batteripakke oppgis å klare 46 km før den firesylindrede 2-liters dieselmotoren slår inn. Volvoen med 2-liters bensinmotor har litt mindre batteripakke, 11,6 kWt, men skal – til tross for 110 kg høyere bilvekt – klare 50 km.

KORT REKKEVIDDE
Med utgangspunkt i fulladede biler fra BilAutofils redaksjon på Skøyen lå målet, et vaffelstopp unna hos Shell i Elvestad, snaut fem mil framme.

Så vi la optimistisk i vei, holdt oss unna motorveiene, men fulgte fartsgrensene på gode landeveier inntil vi tok igjen E 18 østover mot svenskegrensen.

Om vi nådde Elvestad? Joda, men ikke på strøm. Vi passerte Ski, men etter 32,4 km nektet Volvoen mer elektrisk framdrift og en drøy kilometer senere, etter 33,6 km kjøring, var også batteriet i Mercedesen så tomt at bilen gikk over i vanlig hybridmodus.

Om disse verdiene fortjener 178.000 avgiftskroner i avslag hos Volvo (sammenliknet med T5 250 hk) og 97.000 kroner hos Mercedes (målt mot 220d – 194 hk), holder vi oss unna å mene noe om. Men sånn ser i det minste verden ut akkurat i år.

POPULÆRE
At dette er populære biler, hersker ingen tvil om. Litt ut i mars inntok Volvo V60 posisjonen som tredje mest populære ladehybrid etter «uslåelige Mitsubishi Outlander» og den litt mer høybygde broren, XC60.

Tre av fire som så langt i år har valgt V60, endte opp med ladehybriden. Årsaken til at en av fire fortsatt krysser av for dieselmotor, er at rimeligste V60 diesel (150 hk) koster fortsatt 95.000 kroner mindre enn rimeligste ladehybrid, som starter på 565.000 kroner (pluss frakt/levering).

Mos Mercedes er prisgevinsten så stor at 84 prosent av C-klasse-kjøperne så langt i 2020 har endt opp med en ladehybrid. Og andelen øker sterkt. Det enkle svaret ligger altså i prisen: 489.00 kroner for en ladehybrid stasjonsvogn med dieselmotor, mens en 220d med drøyt 100 hk mindre motor koster 20.000 kroner mer.

Selv om mye tilsynelatende er likt ved de to stasjonsvognene, og begge inneholder omfattende utstyrspakker som gjør livet bak rattet ganske behagelig, skiller de lag på vesentlige punkter.

EKSTREME
Volvoens to-liters bensinmotor yter mer i effekt enn dieselmotoren til Mercedes, og gjør Volvoen ekstremt rask. Selv ikke mange elbiler tar deg til 100 fra stillestående på 4,9 sekunder.

Ikke det at Mercedes med 5,7 sekunder i praksis gjør øvelsen særlig mye dårligere, men Volvoen reagerer raskere på gassrespons, så i dette tilfellet oppleves 0,8 sekunder ekstra som en «halv evighet».

Volvo V60 T8 trekker på alle fire og kun med elektrisk drift på bakakselen. En opplagt fordel med 4x4 når snøen laver ned og kommunen ikke har penger til effektivt vintervedlikehold, men ikke like viktig i resten av året. På framkommelighet taper Mercedes fordi den som stasjonsvogn og i kombinasjon med el/dieselmotor kun trekker på bakhjulene.

Men i møte med bar asfalt og engasjert kjøring gir Mercedes bedre tilbakemeldinger og oppleves både mer presis og mer underholdende å kjøre. Om kjøreopplevelsen skulle vekte tyngst, er Mercedes den klare vinneren med det beste chassiset.

LES VIDERE:

- Innledning

- Del 1

- Del 2

- Testdata

OBS!
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.

Powered by Labrador CMS