Med Gruppe 5 karosseri blir bilens design endret en god del.

Møt ikonet BMW M1 Jägermeister på Oslo Motor Show

Bygd ferdig etter 40 år

Det var ikke lett å samle deler til en Gruppe 5 motor som ble håndbygd i noen få eksemplarer av BMW.

Publisert Sist oppdatert

BMW M1. En legende av en bil, og i mine øyne en av tidenes ti vakreste sportsbiler. Jägermeister. En legendarisk tysk urtelikør som mange kanskje har hatt litt voldsomme opplevelser med, men som også har en av tidenes stiligste logoer, og med knalloransje dekor gjorde de alt fra NSU til Porsche supertøffe på racerbanen på 70-tallet.

Da skjønner du hvor dette fører. BMW M1. Jägermeister. Det må bli bra sammen, og bilen du ser på bildene vakte enorm oppsikt utenfor Villa Erba ved Como-sjøen da den stod parkert der i regi av BMW Classic. Men alt er ikke hva det synes som, og historien bak denne bilen er komplisert.

Skulle banke Porsche 935 

Vi får starte med produksjonsbilen. BMW M1s historie har vært gjenfortalt mange ganger, så for å ta en kort oppsummering: BMW bestemmer seg på syttitallet for å lage en sportsbil som kan slå Porsche 935 i Gruppe 5 racing. Man tar utgangspunkt i Paul Bracqs BMW Turbo konseptdesign fra 1972, som Giorgetto Giugiaro tar videre til det endelige M1-designet. Til å utvikle bilen og bygge den kontaktes Lamborghini, som gjør den nødvendige utviklingen av chassis og hjuloppheng i 1977/78.

Etter at noen prototyper er bygget hos Lamborghini går merket konkurs i 1978, og BMW skjønner at bilene må bygges et annet sted. Det blir et lappeteppe av leverandører. I Italia støper TIR glassfiber-karosseriet, mens Marchese bygger chassiset, før Italdesign setter de to sammen. Deretter sendes bilene til Baur i Tyskland som installerer alt av BMW hardware, før ferden går videre til BMWs motorsportavdeling i München som tar den siste finpuss og kvalitetskontroll. Et forferdelig innviklet opplegg som er med på å forklare at en M1 ble en veldig dyr bil. 

Søkte britisk hjelp 

For å vinne i Gruppe 5 mot Porsche kontaktet man britiske March (som da var involvert i Formel 1) som lagde et helt nytt monocoque-chassis i aluminium, og et nytt langstrukket karosseri for å gi høyere toppfart (essensielt for å vinne på Le Mans).

I mars 1979 var March godt i gang med testing, mens BMW jobbet hardt for å få mer hester ut av turbomotoren. Totalt bygde March Engineering tre ferdige chassis, samt et fjerde dummy-chassis som aldri ble ferdigstilt, som er lik Mk III chassiset.

Masse PR 

Tøft er det! BMW M1 + Jägermeister ser rett og slett superheftig ut

March-bilene kjørte i ulike løp i 1979 og 1980, uten noen større suksess, men BMW fikk masse PR for M1 gjennom Procar-serien som ble kjørt i 1979 og 1980 i forbindelse med Formel 1 løpshelger. Der kjørte en mengde ulike Formel 1-førere fra ulike team M1 biler i gruppe 4 utførelse. Det resulterte i flott racing, og en fin løpshelg-bonus for tilskuerne, hvor de kunne se stjerner som Niki Lauda og Nelson Piquet kjøre mot privatførere. I 1980 ble M1 homologert ferdig for Gruppe 4, men klokken tikket for sakte. BMW kunngjorde på tampen av året at de ville gå inn i Formel 1 som motorleverandør til Brabham-teamet (noe de gjorde i 1982, og som resulterte i en VM-tittel for Nelson Piquet i 1983), og dermed strandet den opprinnelige planen om Gruppe 5 for M1.

Godkjent i 1981

Imidlertid ble omsider bilen godkjent for Gruppe 5 i 1981, som var helt i siste liten siden Gruppe 5 ville bli erstattet av nye Gruppe B fra 1982. Noen team bygde om bilene sine fra Gruppe 4 Procar-biler til Gruppe 5 utførelse, og noen av disse var å se i internasjonal racing i 1981-82. Gruppe 5 var fra 1976 til 1982 spydspissen for produksjonsbaserte biler, og tillot kraftige modifikasjoner på biler allerede godkjent innenfor Gruppe 1 til 4.

Biler som Porsche 935 og Lancia Stratos Turbo var eksempler på Gruppe 5 biler fra denne perioden, som de fleste steder ble avviklet etter 1982 til fordel for Gruppe B. M1 hadde lite suksess i Gruppe 5 utførelse, med unntak av Sauber-teamet (som bygde to Gruppe 5 M1, som var de eneste to bilene bygd hvor absolutt alt var tiltenkt og godkjent Gruppe 5) sin triumf på Nürburgring 1000 km løpet i 1981 hvor Nelson Piquet og Hans Stuck tok hjem seieren, samt Schnitzer-teamet sin seier i DRM på Norisring i 1981 med Stuck bak rattet.

En flopp

Men utover dette ble M1 en flopp på racerbanene, og aldri i nærheten av Porsche 935. Mye av dette må dog tilskrives det faktum at nesten alle M1 i racing brukte en M88/1 Gruppe 4 motor på rundt 470 hk, som ble altfor motorsvak kontra Porsche 935. Unntaket var de få teamene som klarte å få tak i en M88/2 motor på over 900 hk, men heller ikke de hadde som nevnt noen særlig suksess med bilen.

En av de ytterst få M88/2 motorene som ble bygget fant en gang på åttitallet veien fra BMW Motorsport til sveitsiske Brun Motorsport (som hadde Jägermeister dekor på mange av sine biler på åttitallet), takket være at teameier Walter Brun var god kamerat med Paul Rosche (som ledet BMWs turboprogram i racing). Man monterte denne motoren tiltenkt Gruppe 5 racing inn i et modifisert BMW M1 Gruppe 4 procar-chassis med Gruppe 5 karosseri, men av ukjente grunner ble aldri bilen helt ferdigbygd, og siden Gruppe 5 var historie etter 1982, ga det jo også liten mening. 

Fullførte 40 år senere 

I stedet tok det nærmere 40 år før BMW mekaniker Fritz Wagner bestemte seg for å fullføre bilen. Han hadde kjøpt opp mengder av M1-deler mens de var billige på 80 og 90-tallet, og satte derfor i gang med å bygge bilen ferdig med kun originaldeler. Men selv han måtte reise til både USA og Sør-Amerika for å finne de siste delene, som f.eks veivakselen som er unik for denne motoren, som så mange andre motordeler. I 2022 ble bilen ferdig til den såkalte M1 Procar Revival.

Siden bilen i sin tid aldri ble fullført, valgte Wagner å utsmykke bilen med et «what if» dekal-oppsett. Siden Brun Motorsport som nevnt ofte kjørte med spons fra Jägermeister og hadde god kontakt med konsernet, er det ikke utenkelig at bilen kunne fått en slik dekaljobb hadde den blitt fullført på et tidlig stadium. Kurt König kjørte f.eks en nydelig M1 Gruppe 4 bil med Jägermeister dekor i DRM i 1982.

Superheftig

Imidlertid er ikke Jägermeister altfor happy med nybygget, og da jeg traff Eckhard Schimpf som var konsernets mann på løpsstrekkene rundt omkring fra 1972 til 2000, utbrøt han umiddelbart: «It is not a real car». Men selv om dekaljobben ikke er historisk riktig, så tar ikke det vekk det visuelle sjokket man får når man ser en lav M1 i brutal Gruppe 5 look med dekor som skriker etter oppmerksomhet. For tøft er det! BMW M1 + Jägermeister ser rett og slett superheftig ut!

Gruppe 5 stuket er kanskje ikke like elegant som Gruppe 4, men tøft er det utvilsomt.
En brutal, men samtidig vakker front.
Med Gruppe 5 karosseri blir bilens design endret en god del.
Ser man på baklyktene, så ser man hvor mye bredere bilen er i Gruppe 5 utførelse enn til vanlig.
Stilige racingfelger som passer godt til bilen for øvrig.
Taket har en gigantisk Jägermeister-flaske på seg.
Tidsriktige og originale racingdetaljer kan ses overalt.
Walter Brun var sjef for Brun-teamet, og hans navn er ført opp på førerdøren.
Powered by Labrador CMS