Bokanmeldelse: ”Jeg ruller ruler

Dersom bilbransjen i distrikts-Norge har ambisjoner om å få skrevet bransjens lokalhistorie, så vit at Arne-Tinus Aune Austad, ved å ta for seg Tromsøs sådanne, har satt den definitive standard. I hvert fall så godt som.

Publisert Sist oppdatert

Arne-Tinus Aune Austad har skrevet en svært innholdsrik bok om "bilbyen" Tromsø

Volvo betyr ”Jeg ruller på latin, og det er også bokas tittel. Forfatteren var nemlig i sin tid eier av Volvo-forhandleren AS Bilco – Tromsø Automobilcompani, men han ruller ut en historie langt, langt utenfor Volvo-virksomheten.

Det er, som bokas undertittel sier; ”en kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie”. Fra den første sporbare bil i området og til et stykke etter opphevingen av bilimportrestriksjonene høsten 1960.

Det over 400 sider tjukke verket preges fremfor alt av en aldeles fenomenal samling av gamle sort/hvitt-bilder med områdets biler og bilforretninger i fokus. Bilene som er avbildet med synlige registreringsskilt følges sågar gjennom de forskjellige eierskap! Og like imponerende er samlingen av lokale bilannonser fra samme distrikt og periode.

Virkelig sukkertøy finner man i utvalgt internkorrespondanse som gjengis i sin helhet, for eksempel rett etter krigen da Steyr- og Tatra-importørene søkte reservedeler til sine merker, både hos oppsamlingsplasser for fiendtlig eiendom og hos de Tromsø-forhandlerne som hadde representert disse merkene før krigen.

Bil-firmaene skildres hver for seg i ”naturlig rekkefølge, med andre ord de eldste først, og leseren følger dem gjennom alt fra adresseendringer til innehaverens livshistorie (hvem vedkommende giftet seg med, hva barna het, osv).

Inniblant får man også servert noen riktig saftige historier. Teksten til bildet av en bilforretning i brann i 1948 opplyser for eksempel at den ble påsatt av to navngitte svirebrødre som begge hadde fortid i Nasjonal Samling. Friske fakta, får’n si!

Skal vi gi et lite minus, og det er det eneste, hadde vi ønsket oss flere opplysninger om stykksalg av forskjellige merker og modeller fremfor fullt så mye slektsgranskning. For boka blir slitsom å lese grunnet alle navnene som ikke sier utenforstående noen ting.

Kanskje det ligger en baktanke her om å utvide leserkretsen fra de rene bransjefolka til nettopp slektsforskere, for ikke å snakke om veteranbilentusiaster som vil ”spore avbildede objekter. Det er sikkert delte meninger om dette er nødvendig, spesielt fordi opplaget er begrenset til 1200.

Men la meg ikke kritisere – denne boka er intet mindre enn en bragd, og det er bare å løpe og kjøpe og håpe det ikke er for sent! ISBN-nummeret er 82-997246-0-0. Og flere bind er visstnok planlagt. Applaus, folkens – Applaus!

Powered by Labrador CMS