FiGeM PÅ PLASS:
Fiat i allianse med Generalen
Ferrari og Maserati gikk fri

Da gikk det slik som vi har brukt mesteparten av denne dagen til å antyde: det ble en strategisk allianse mellom verdens største bilfabrikk, General Motors, og en av de frittstående europeiske kjempene (og nr. 6 på verdenskartet): Fiat.

Publisert

HVA SIER EU?
Sannsynligvis er også dette en avtale av en slik størrelse at den må meldes til Brüssel i løpet av en uke, og så blir det opp til Kommisjonen å avgjøre om den skal tillates gjennomført eller ei. Nå er imidlertid ikke dette forslaget så følsomt som Volvo/Scania fusjonen. Fiat beholder kontrollen over sin egen fremtid, strategien, sier partene, ligger i å bygge felles motorer og komponenter i Europa og LatinAmerika. Felles, til de grader at selskapene regner med årlig å kunne spare inn mellom 1,2 og 2 milliarder dollars pr. år.

GENERALEN PÅ UTENRIKSFART
Med dette er Fiat blitt Generalens største aksjonær, samtidig som Utenriksdepartementet hos GM har høstet nok en triumf. Generalen er åpenbart på fremmarsj på fremmed jord for tiden, de fleste trodde han konsentrerte seg om Asia, men dette stuntet, der samtalene åpenbart har vart i måneder, viser at han har kapasitet til å dekke over flere kontinenter samtidig. Subaru og SAAB har han engasjert seg sterkt hos de siste månedene, han kjemper for tiden om Daewoo, og har altså skjøvet DaimlerChrysler, Ford og andre Fiat-friere ut over sidelinjen.

HVORFOR IKKE DAIMLERCHRYSLER?
Et visst problem skal Fiats styreformann Paolo Fresco få, med å forklare hvorfor han gikk for denne løsningen i stedet for DaimlerChryslers forslag, som åpenbart hadde satt en større kapitalverdi på Fiat enn det denne dealen gjorde. Med dagens aksjebytte settes verdien på Fiat til rundt 12 milliarder dollars, mens børsen fredag satte den til 13 milliarder - som også var DaimlerChryslers tilbud, sies det. Forklaringen vil nok hete noe med langsiktig, som antakelig best forstås av Agnelli-familien, som gjennom sitt eget holdingselskap fremdeles er største enkeltaksjonær i Fiat.

VI ANER EN AGNELLI
Realitetene er nok at ingen av partene ønsket støy fra EUs konkurransemakter, og at både Agnelliene og Generalens folk så mulighetene for at både fagforeninger og italienske regjeringer ville bli svært uroet over et eventuelt salg av denne italienske kronjuvelen. "Hadde vi villet selge, kunne vi gjort det for lenge siden", sa Paolo Fresco. Det aner oss en fornuftig diplomatisk hånd bak dette. Agnelli-patriarken, Gianni, som fylte 79 år i går, da de siste detaljene ble banket på plass, har åpenbart fremdeles det solide grepet og klare blikket.

Av Jon Winding-Sørensen

Powered by Labrador CMS