Fiesta-parade i Frankfurt

For meg ble det i hvert fall en sentimental bråstopp da jeg så den eplegrønne Generasjon 1 Fiestaen oppe på en skråvegg på Ford-standen i Frankfurt.

Og da jeg så meg om oppdaget jeg at de var der alle sammen, frem til Generasjon 8 som debuterte i Genève.

Jeg vet fremdeles ikke hvorfor de var der alle sammen, men for meg ble det en litt trist demonstrasjon av hvor overlegen den første modellen var, både i form og holdning.

Det triste var at jeg nok en gang ble minnet om at Tom var død.

Tom Tjaarda var en av de ledende designerne bak Fords Bobcat prosjekt. Da jobbet Tom hos Ford-eide Ghia, og Bobcat ble Fiesta.

2,5 millioner solgte denne førsteutgaven – etter det har bilen solgt i mer enn 17 millioner på sine 41 år.

Men det var den første som virkelig ble et småbil-fyrtårn. Etterfølgerne er tyggegummislappe deltakere i dette krevende segmentet, inntil Ford tok seg selv i nakken igjen med den syvende generasjonen.

Da snakker vi Martin Smith, en annen av de lysende designerne i Fords historie.

Men akkurat det kan du vurdere selv ved å se på disse bildene.

Den eplegrønne er den opprinnelige. Fra 1976 til 1989. Så kommer en rød, Opus 2, 1989-1995. Generasjon 3 er den blå som bare varte til 1999.

Fra da og til 2002 hadde vi den hvite som den femte versjonen. Så kom sjette generasjon, sølvfarget her, i 2002 og varte til 2008.

Det var da Martin Smith slo til med en lav front og en ganske aksentuert profil. Denne syvende generasjonen varte fra 2008 til i år, da den gullfargede Gen8 ble presentert.

Men tilbake til start.

Før Bobcat hadde Tom, som faktisk kom til Torino allerede i 1958, gjort biler som Fiat 2300S eller Innocenti 950 første gang han var hos Ghia.

Så ble det blant andre en rekke klassiske Ferrarier hos Pininfarina, før det ble Fiat med for eksempel den klassiske 124 Spyder og så tilbake til Ghia igjen med bl.a. de Tomaso Pantera.

Fra 1984 ble han uavhengig, de fleste spennende biljobbene han ble tilbudt da rant ut i sanden på grunn av tvilsomme folk bak ideene, og det hele ble egentlig ganske trist.

For meg var det liksom å understreke hvor lite morsomt det var da han i februar 2014 auksjonerte bort store deler av arkivet sitt som «lot 163» hos Artcurial i Paris.

Se på den tørre beskrivelsen av objektet. Dette kan man på en måte leses som et helt liv til en av de mest kreative folkene jeg har møtt.

“Set of 12 volumes of archival materials, newspaper clippings, drawings, photographs chronicling the career of this famous designer.

- University of Michigan 1953-1958/Carrozzeria Ghia 1958 to 1960/61; In Italy - Pininfarina from 1961 to 1967, De Tomaso Ford Ghia 1968-1978, Rayton Fissore, Tjaarda Design 1986-1999, 1959-2011 Design Tower, RC Model Aircraft 1971-2010 and written articles from 1952 to 2008 including press reviews dedicated to the father of the designer, John Tjaarda Van Sterkenburg, set of slides and ektachromes.

- Turbine Wagon, original scale model made at the University of Michigan in 1958, 39 x 16 cm. (15 ¼ x 6 ¼ in.).

- Sports car model study

- Three drawings and one oil on canvas, portrait of Tom Tjaarda

- Two project design, 39 x 70 cm. (15 ¼ x 27 ½ in)

- Around 50 drawings

«Tom Tjaarda (né en 1934 à Détroit)”

Heldigvis ble det hele kjøpt av Corrado Lopresto, en velkjent samler som ikke har for vane å holde juvelene for seg selv. Tvert imot, han er en av dem som gjerne deler.

I sommer døde Tom av kreft, da hadde han vært en skapende kraft i Torino i seks tiår.

Jeg burde sikkert fortalt litt mer om disse Fiestaene, men hadde det ikke vært for Tom hadde jeg vel ikke stoppet opp der i det hele tatt. Derfor nøyer jeg meg med å se meg rundt, og nok en gang slå fast at han var en av de flinkeste.