På tur med Lutz (72)

Bob Lutz har jobbet hos BMW, Opel, Ford og Chrysler – alle steder har han etterlatt inntrykk av å være større enn virkeligheten. Enten det er motorsykkelkjøringen, størrelsen på sigarene eller helikopterflyvningen – han etterlater seg et ganske tydelig inntrykk.

Faglig også – da han ble hentet tilbake til GM for noen år siden, var det som om hele organisasjonen forandret takt den dagen ansettelsen ble kjent. Han snudde opp ned på produktplanleggingen, han fører ordet ved de store pressekonferansene, og han prater aksjekursen opp, bedre enn noen andre. Men være klar over en viktig ting: det er substans i alt han gjør og sier.

Og slik som det er hos Generalen for tiden trenger han å stå på. Ikke bare hjemme i Michigan, med en gjesteopptreden nå og da på Wall Street. Niks, han fyker over hele verden. Hvilket Blueberry-Blog’en forteller en del om:

4. april: Dagen startet i München. Åpning av Cadillac-Hummer butikk, presselansering av BLS. Forhandlerne trenger flere Z06. Jeg tok livet av noen av GMs-snarlige-død-mytene. Deretter til Wien, med en annen åpning og en fantastisk kveld der alle som er noe i østerriksk Show-business var til stede. Tok livet av noen myter igjen.

5. april: Tidlig neste morgen til Kaliningrad. Vertskapet var Avtotor som ledes av Vladimir Sherbakov, en fascinerende tidligere kompis av Gorbachev, en minister i USSR og faktisk statsminister i tre dager under ”putsch”. Han er en glimrende forretningsmann som setter sammen H2, Tahoe og Escalade.

Nå var jeg bedt om å åpne den nye fabrikk som monterer H3. De 300 planlagte bilene ser allerede ut til å bli for få. Holdt ”tro ikke på den snarlige døden talen min igjen. Så en lang middag med Sherbakov og hans folk. Mange skåler betød at vodkaglassene ble tømt mange ganger. I seng 1.30.

6. april: Opp 5.45 – overraskelse: følte med ikke helt på topp. Sov litt mer på flyet til St. Petersburg. Der vi hadde lange samtaler med guvernøren, Valentina Matvienko og etterpå en middag med viseguvernøren der, Mikhael Oseevsky. Høy, flott, velkledd, ser ut som en yngre bror av vår styreformann. Nydelig middag, masse skåling, i seng kl. 2.00.

7. april: Opp 5.45 igjen. Følte meg forbausende lik som i går! Litt business før vi dro av gårde til Moskva for å møte en gruppe forhandlere. Optimister, men konkurransen er blodig. Ga dem ”Vi er ikke døde ennå talen og forklarte dem strategien og at det beste kommer snart.

Så en lang middag med Andy Somers som leder den lokale American Chamber of Commerce og som hadde invitert representanter for andre amerikanske industrier. Det ble mange skåler og mange sigarer. Til sengs 2.30.

8. april: Opp 6.00. Mangel på energi var påfallende i gruppen vår. Ikke spesielt overraskende: vi sov masse på flyet. Men alt i alt: en fascinerende, lærerik og produktiv tur for meg.

Og ikke glem: fyren er langt over 70.