Femti år med Herrgårdsvagnar

Men hvis det var det dette dreide seg om hadde vi ikke hatt noe jubileum. I stedet må vi først tilbake til 1953.

Faren din, eller bestefaren husker PV’n. Opprinnelig PV 444, PersonVagn sto det for. 4 av hvert av sylindre, seter, hjul. Men logikken forsvant med PV 445. Den dukket opp noen år senere, 9. september 1949, og var i første omgang et separat chassis beregnet for påbyggere. Dels kom det noen spennende spesial personbilkarosserier på dette, dels fikk vi både pickups, varebiler og stasjonsvogner. Og dette ble etterhånden en så god forretning at Volvo bestemte seg for å melke den selv. Så i 1953 kom fabrikken med sine egne karosserier på PV 445, blant annet Duett, en stasjonsvogn, og dermed har vi nok et femti års jubileum på gang. Det går til og med an å sette en dato på jubileet: den 4. juli ble den første Duett overlevert Volvo-sjefen Assar Gabrielsson.

Duett levde i 16 år og ble produsert i totalt 90.000 eksemplarer, en solid indikasjon på at stasjonsvogner og Volvo hørte sammen. Så dermed har vi Jan Wilsgaard- (nordmann) designede Amazon som neste kapittel. De første bilene begynte å komme fra båndet i begynnelsen av 1957. Men først fem år senere, i februar 1962 kom Amazon P 220 Kombi, eller Herrgårdsvagnen. Og dermed begynte det, både fremgangen og tilbakegangen.

Tilbakegangen fordi fra nå av begynte lastekapasiteten å synke, bilene ble mindre og mindre bruksorienterte (men sikkert mer og mer Herregård). Publikum protesterte ikke Bilen ble bygget til 1969 og det ble solgt 73.000 av stasjonsvogn-utgaven.

Så var det den Nye Tid som kom, først representert med 144 (1966, sommer) der stasjonsvognen kom i 1967. Her dukker det opp litt tradisjon igjen for denne ble hetende 145 – med litt velvilje kan vi anta at fem-tallet henspeiler på antall dører – noe det definitivt ikke gjorde i tilfellet 445. Heavy duty bakhjulsopphengning hjalp litt, men vi var langt unna de 550 kg Duetten lastet. 145 var vel en av de første stasjonsvognene som ble betraktet som ”stilig”. Faktisk kan vi allerede nå begynne å snakke om en stasjonsvogn-kult i Volvo-sammenheng, og den ble forsterket da 245 kom. En ting var at noe sikrere fikk man ikke i 1974, men italienerne som senket den, lakket den svart og sotet rutene hadde definitivt forstått endel.

Denne modellen hadde en fantastisk levetid, ikke før i 1993 ble den faset ut, nesten 20 år gammel. Underveis hadde den også opptrådt som 265 – med seks sylindre under panseret. En skikkelig Autobahn-transportør.

Det var jo heller ikke noen overraskelse at 1982-nyheten, 760 Glew skulle utvikles til en Herregårdsvogn. Den ble hetende 745 og ble introdusert i USA – fabrikkens største enkelt-marked ¨i 1985, på Chicago-utstillingen. Først etter et år ble dette noe mer enn en US-only modell, men da Europa endelig fikk ta del ble vi også tilbudt såpass spenstige varianter som en turbo-modell som var den kjappeste fem-dørs bilen overhodet.

900-serien kom i 1990. 940 kom med en vanlig stiv bakaksel, annonsert som ”konstant sporvidde (!! hva ellers?) mens 960 hadde en multi-link konstruksjon. Og dermed ble det slutt på bakhjulsdriften.

Allerede sommeren 1991 ble 850-serien presentert – her kom fem dørs utgaven to år senere. Dette var bilen som virkelig fikk Volvo til å heise opp skjørtene. T5-R modellen var vel den første Volvoen som toppet 250 km/t, og i det engelske Touring mesterskapet var Volvos potente deltakere basert på stasjonsvogn-karosseriet. 326.100 stasjonsvogner i denne modellserien frem til 1997 er fenomenalt, men allikevel ikke det største stasjonsvogn-tallet derfra.

For det er det V40 som representerer. Samarbeidsprosjektet med Mitsubishi fra 1996, ut fra en fabrikk i Nederland resulterte først i sedan-modellen S40, men denne gangen tok det bare noen måneder før stasjonsvognen var klar. Her står V for Versatil, anvendelig, og det den taper på størrelse tar den igjen på fleksibilitet. I hvert fall var det ca. 500.000 kunder som lot seg overbevise av den, frem til produksjonen opphørte i sommer.

Det var også i 1996, men sent på høsten, at 850 stasjonsvogn lot seg videreutvikle til en V70. 1800 nye deler antyder litt mer enn bare en face-lift. Ut fra denne ble forøvrig også Cross Country utviklet. Til sammen 320.000 V70 frem til 2000, pluss 54.000 Cross Country.

Men det kom en ny V70 i 2000, og her kan vi virkelig spore Volvos nye formspråk. Her er det muskler, her er det stasjonsvogn med stil. Og her er det utviklet en ny Cross Country som virkelig gir inntrykk av å være nettopp det. Flere enn 100.000 eksemplarer så langt, inkludert de som nå går under navnet XC70.

XC90 er selvfølgelig den siste grenen på stammen, og vi begynner å flytte oss ganske langt fra herregården og inn i villmarken. Samtidig som Volvos designere trekker Herregården litt inn i bildet igjen, ved å presentere den ultraluksuriøse Volvo VCC på årets første bilutstillinger – med et halvt løfte om at dette er noe vi kan se frem til.

Det er rent mange biler i havet siden Duetten for femti år siden, men det er ikke tvil om at den la grunnlaget for en stolt tradisjon.