Cooper på to

Det er ikke mange dagene siden vi kunne fortelle deg om Audis nye sykler basert på hel ved.

Det overrasker kanskje ikke når vi også forteller deg at det finnes sykler i Mini Cooper-utvalget – men de selges som accessoirer. Dyre accessoirer riktignok, akkurat som T-skjorter eller kulepenner eller kjeledyr med Mini Cooper logo på.

Men nå kan du også få de ekte Cooper-syklene.

Stolt historie
Det var i 1946 at Charles Cooper grunnla Cooper Car Company sammen med sønnen John.

Det startet med 500-kubikkerne som ble Formel 3 og som sendte en rekke ikoniske førere, Stirling Moss er bare en, til topps på Formel 1-stigen. Her hjemme kjørte blant andre Basse Hveem en slik.

Så ble det seriøse racerbiler. Først Formel 2 med toliters Bristol-motor, en bil som sendte Mike Hawthorn til Ferrari.

Og til slutt Formel 1, der de selvfølgelig gjorde som i Formel 3 – la motorene bak. Revolusjon. Til og med Ferrari måtte til slutt tennersgnissende imitere disse engelske bakgårdsmekanikerne.

Cooper Specials
Så kom trimmetiden, etter at Alec Issigonis hadde lansert Minien klarte far og sønn (mest sønn) Cooper å få disse kubene til å gjøre utrolige ting. Vinne Monte Carlo, og dominere baneracing – for eksempel.

Cooper-myten og navnet har vart helt opp til vår tid, mye takket være BMW som forsto nytten av å hente opp det gamle Cooper-begrepet på sine Mini-varer. Så mye likte BMW Cooper-navnet, at de kjøpte varemerket i fjor.

Og hva gjorde Mike Cooper, sønn av John, da? Jo, han beholdt ”fabrikken” i West Sussex, parkerte Jackie Stewarts Formel 3 bil i ett hjørne, og Stirling Moss sin Formel 500 i et annet, sammen med en av de originale Issigonis Mini Cooperne, og resten er sykler.

På to hjul
Cooper Bicycles heter selskapet, og som de fleste mindre produsentene kjøper han en ramme her, pedaler der, styre på den andre siden av kloden og kranken fra en liten smie et eller annet sted, og setter det hele sammen til noe som er genuint hans.

Og åpenbart bra nok til at det ble solgt 1000 av dem i fjor, at det går mot 3000 i år og kanskje 10.000 neste år.

Og da har han også ambisjoner om å bringe hjem noe av komponentfremstillingen til England igjen. Den engelske sykkelindustrien var stor og bør kunne gjenopplives, sier han.

Til å være en som kynisk sier at en sykkel er tross alt ikke annet enn en trekant med to hjul, har han vært overraskende flink til å fylle en nisje.

Syklene er ikke ekstremt dyre, 6 til 10 tusen kroner, men de har masse lekre detaljer. Skinnseter fra Brooks eller spesielle accessoirer som Ally Capellino fremstiller i tett samarbeid med Mike.

Mike Cooper sørger for at også syklene minner oss om hvor røttene er. En modell heter for eksempel Aintree – det er navet på en racerbane der Mini Cooper høstet noen av sine største triumfer.

Ellers finner vi for eksempel Reims eller Zandwoort eller Sebring eller Monza – alt sammen klassiske racerbaner med Cooper-assosiasjoner.

Om denne noen-og-femti åringen sykler selv? ”Det er bare 7 km hjemmefra til jobben, men bare på den korte sykkelturen har jeg klart å gå ned 12 kilo”, smiler han fornøyd.