Dansk 100-åring på hjul

København har to gedigne «rutschebaner» - eller Berg&Dalbaner som det heter på norsk. Den ene hadde fødselsdag dagen før vår grunnlovsdag, født 16. mai 1932 – mens den andre stammer fra 1914.

Hvorfor i all verden var det danskene, og ikke vi, som bygde den samtidig som den enorme utstillingen, med enorm fornøyelsesavdeling, feiret Norges første hundre år?

I anledning de første 100 har danskene restaurert anlegget tilbake til der det var opprinnelig, blant annet med noen høye fjelltopper på plass. Den høyeste er på 26 meter! Dessuten er en kunstig foss tilbake igjen.

Du kommer til å få spesifikasjonene om en liten stund, og dersom du virkelig skjønner hva det dreier seg om, vil du ikke bli skuffet. En b&d-bane som denne handler nemlig ikke om toppfarter og g-krefter og loop og rolls.

En bane bygget i tre byr på helt andre sensasjoner. Den herlige klikk-klikk lyden når toget trekkes opp til toppen av et kjede, knirkingen du hører i treet når du fyker – vel kanskje ikke akkurat fyker – beveger deg over skinnene som er utstyrt med ganske merkbare skjøter.

Og du sitter oppi der og merker at treet er et levende materiale, det føyer seg og er ikke iskaldt og dødt som stålskinner på stålskjelett med sidestøtter på alle hjulene.

Det kaller jeg hermetisk Bergogdalbane!

Tivolis Rutschebane byr på en annen anakronisme også. Der sitter det fremdeles en bremsemann bakerst og passer på at det ikke tar helt av. Han er nesten som en god diskjockey, han klarer å lese sitt publikum, på den måten sørger han for at hver tur blir en egen opplevelse og ikke bare datastyrte, identiske repetisjoner.

Banen er ikke mer enn 625 meter lang og byr sjelden på mer enn 60 km/t i toppfart. Den er bare 12,6 m høy, og det hele er over etter 135 sekunder. Dessuten er det dessverre et skikkelig pysemoment her: sikkerhetsbøylene som ble monter i 1990. Men uten hadde de ikke fått lov til å kjøre.

Sanitærsamfunnet.

Det kan man si om berg-og-dal-banen på «Bakken» også. Litt utenfor København – et forlystelsesområde som kanskje er noe mer rølpete enn Tivoli.

Akkurat som anlegget i Tivoli er deres bygget i tre – nesten ikke en eneste original flis er tilbake fra 1932. Den repareres og restaureres så ofte at man regner med at den har vært bygget ny ti ganger, men noen originale bjelker er bevart.

Hva som ikke er bevart er derimot bremsemannen. Han fantes der til i hvert fall for ti år siden. Jeg hadde nemlig en utrolig tur der da hvor han var såpass ute av vater (Bayer?) at turen ble helt fri. Det medførte nok noen ekstra flyminutter ja – minnet lever.

Selv om Tivoli-banen nok er bedre kjent og mer benyttet, er det Bakkens som er storebror. Den måler 852 meter og høyeste punkt er 22 meter over laveste. Ned den første bakken kommer du opp i 75 km/t – men jeg har aldri forstått hvorfor det kiler mer når man holder armene i været og hviner.

Vi har heldigvis god tradisjon for oppognedoverbaner i tre her i Norden. I tillegg til de to jubilantene i København har vi Balder i på Liseberg, Gøteborg (vektløs hele ni ganger) og ThunderCoaster på Tusefryd utenfor Oslo. Visstnok enda bedre i år – ny tunnel og 100 km/t her og der med nedover brattere enn unnarennet i Holmenkollen.

Og våger du deg noen kilometer sønnafor Hamburg treffer du på Colossos. I hvert fall i fjor var den verdens største i tre (man vet aldri hva kineserne finner på) med høyde på 60 meter og 1,5 km lengde.

Plutselig hørtes dette ut som en veldig attraktiv sommerferierute.

Her er Colossos: