EDAG fortsatt på 3D-sporet

I vår kalte jeg EDAGs bidrag til Genève-utstillingen «utstillingens viktigste». Jeg skal ikke gjenta begrunnelsen, den kan du lese her hvis du gidder.

Men jeg vil bare dra begrunnelsen for hvorfor jeg synes firmaer som disse er spennende å følge: «Av en eneste grunn. Det er nemlig hos folk som dette at fremtiden finnes. Ikke hos bilfabrikkene, de slåss om nedfallsfruktene fra disse høyteknologi-selskapene».

I fjor viste de altså en modell av noe de kalte Genesis. Kort fortalt, en strukturkonstruksjon basert på biomiming, konstruert ved hjelp av teknologi som nesten ikke finnes ennå.

Vi snakker 2050, men et veldig konkret 2050.

Skjelett
På utstillingen kommende mars kommer de til å trekke fremtiden litt nærmere oss. De vil vise en hel bil – som de har gjort så ofte før, der hele den bærende strukturen er et skjelett fremstilt ved hjelp av 3D printing.

Over det har de trukket en elastisk duk – akkurat som på BMWs Gina for en del år siden (og på Weymann-type karosserier for 80 år siden)

Dette følger en klar linje – først altså Genesis i fjor. Så oppdaget vi på den store lastebilutstillingen i Hannover i høst, at EDAG møtte opp med en skalamodell av den samme type struktur for en truck – og nå altså med sin Cocoon – larve – som det nyeste utrykket.

Samtidig som bilen for den type transparent overflate som EDAG demonstrerte så effektivt på sin Light Car, Geneve 2012.

Bionisk
EDAG har åpenbart lært av Rinspeed når det gjelder å være tidlig ute med Genève-annonseringer, de har dessverre også lært av Rinspeed at de skal være knappe med informasjonene.

Her kan vi nemlig ikke gjengi annet enn at EDAGs designsjef, Johannes Barckmann, kaller det hele en bionisk optimalisert struktur for et kjøretøy, med et vanntett, ytre overtrekk.

- Vi jobber for bærekraft, i dette tilfelle betyr det lett, effektivt og uten noe overflødig. Her har vi brukt blad fra treet som et utgangspunkt, og bruker en 3D printer for å fremstille de bærende elementer med materialer kun der det er absolutt nødvendig, sier Barckmann.

Han nevner også at det transparente stoffet han bruker til å trekke over strukturen bare veier en firedel av det som vanlig kopieringspapir veier. Vi kan med andre ord se frem mot ganske sensasjonelle kilo-tall her.

Jeg tror jeg kommer til å bruke ganske lang tid hos EDAG i år også. Og selv om denne konstruksjonen sikkert kommer til å havne i den store sekken mine kolleger årlig kaller «Det vakke mye nytt her i år heller», er jeg redd det ikke er siste gang dere møter EDAG på denne siden.