TVR returnerer
Hvorfor er det mer kred i en melding om at et velkjent merke skal returnere fra dødsriket, enn når noen forteller at det kommer et nytt? Nå er det TVR som skal gjenoppstå.
Eller for å spørre på en annen måte. Hvorfor håper jeg det virkelig skal skje, når det fortelles at gamle TVR skal gjenfødes?
Det er jo ren romantikk og nostalgi. En bil som blir bygget over den gamle oppskriften vil ikke ha en sjans på dagens bilmarked. Selv en billig åpen toseter har i dag kvaliteter som en TVR aldri hadde. Det er nok å nevne for eksempel komfort og pålitelighet.
Men i Tvarens tid følte vi at vi hadde gjort en bragd dersom vi hadde klart å gjennomføre en tur uten sammenbrudd og øresus – men det kan umulig være den type biler de nye backerne ønsker å hente tilbake.
Lange tradisjoner
TVR er altså et gammel engelsk bilmerke, røttene finner du helt tilbake til 1947, med mye plast (aluminium i starten) og andres motorer – selv om de bygde egne kraftstasjoner mot slutten. Mannen som startet det hele het Trevor (derav merkenavnet) Wilkinson.
Etter at Wilkinson trakk seg har firmaet vært gjennom flere eiere og flere nesten-slutten, og innom flere underlige / tvilsomme / alternative forretningsformer enn selveste Aston Martin, og det sier ikke så lite.
Den siste var en russer, sønn av et eller annet med masse penger. Nikolai Smolenski klarte nesten å kjøre det hele i grøfta, det har ikke vært bygget biler der på nesten ti år, men firmaet lå på ryggen og trådte vannet inntil en investorgruppe kjøpte restene for to år siden.
Tiårsplan
Les Edgar, IT-millionær og gruppens frontfigur, forteller nå at produksjonen skal i gang, bilen skal på markedet i 2017, den skal koste «fra der de gamle sluttet» (hvilket vil si at vi er i Porsche Boxster-land).
Han forteller videre at de har glimrende medspillere og en vanntett 10 års forretningsplan.
Det er akkurat der jeg begynner å ane at noe virkelig kan skje. Han han knyttet til seg legendariske Gordon Murrays konstruksjonsfirma (hvor hadde McLaren gatebiler og Formel 1 vært uten han?) – det betyr blant annet lav vekt og smarte produksjonsløsninger.
Og han har gått til Cosworth, minst like legendarisk med en like solid referanseliste, og bedt dem ta en vanlig – hvilket vi sine bombesikker – V8-motor og svinge tryllestaven over den.
Målet er 1000-1500 biler per år, fra en fabrikk ingen GSP foreløpig kan vise deg veien til, for beliggenheten er ikke bestemt. Og ingen vet heller hvordan den ser ut, for den første streken er ennå ikke tegnet.
Engelske tradisjoner
Han sier at gruppen er fast bestemt på at bilen skal være gjennom-engelsk, at den vil få dimensjoner som de ferskeste TVR-ene, Sagaris og Tuscan, at vi snakker motor i front og drivhjul i hekk og manuell girkasse og uavhengig i alle hjørner.
GT3 og Le Mans ligger i kortene, men det er lang vei frem dit - og at bilene skal bli særdeles sjåfør-fokusert.
Joda, greit, de kunne vanskelig sagt noe annet, men akkurat denne gangen låter det første releaset såpass forsiktig og nøkternt og er ikke akkompagnert av fantasifulle computer-tegninger som barnebarnet til han som har investert 500 kroner kunne ha gjort.
Det er klart: Gordon Murray og Cosworth er med på å øke troverdigheten, men denne gangen lukter det oppriktig av hele denne første presentasjonen.
(Og tenk hvilken navneskatt de nye eierne kan øse av: Grantura, Griffith, Trident, Vixen, Tina, Tuscan, Taimar, Zante, Tasmin, Chimaera, Cerbera, Tamora, Typhon eller Sagaris - boken er nesten uuttømmelig).
