Honda Civic

Det største problemet med brukte Civicer er egentlig å holde orden på et utall av modeller fra øst og vest.

Publisert Sist oppdatert

Først publisert i BIL 4 - 2002.

Modellskiftene skjedde etappevis. I 1995 fikk vi først ny femdørs kombi
produsert i Swindon i England, med samme karosseri som Rover 400 senere fikk. På høstparten fulgte tredørs kombi og firedørs sedan med helt annet karosseri, bygd i Japan. I 1996 stakk Civic Coupé fra USA innom for et par års visitt, med stil etter amerikansk smak. I 1998 landet den praktiske og rommelige Aerodeck stasjonsvognen fra Japan.

Felles for alle var avanserte hjuloppheng, topp moderne motorer og raus akselavstand på hele 262 cm, det samme som den tids Audi A4. Denne generasjonen Civic egner seg til familiebruk, og det hadde ikke alltid vært tilfelle med eldre Civic.

Samtidig må det også sies at Civic, i likhet med andre personbiler fra Honda, mistet noe av imagen. Honda var tidlig ute med forhjulsdrift og moderne motorer. Linjene hadde konsekvent Honda-stil som skilte bilene
fra annen japansk dusinvare. Men de andre kom etter. Honda ble ikke dårligere, men de andre kom på høyden. I USA fortsatte Honda-suksessen. I Norge og Europa dabbet salget av.

Lite trøbbel
Avansert teknikk, ja vel,men ikke nervøs avansert teknikk. Statistikker for feil og pålitelighet viser at Civic stort sett er en mønsterbil.“ Mye mindre feil enn gjennomsnittet”, viser NAFs tall. De viktige komponentene, som motor og gearkasse, byr sjelden på trøbbel. Det står ikke stort dårligere til med detaljene.

Riktignok var ikke bilene fra Swindon feilfrie i starten. Europeiske komponenter holdt ikke samme jevne, høye standard som de japanske. Finish og tilpasning i interiøret nådde ikke vanlig Honda-nivå, men ble bedre etter hvert.

Flere av utgavene kom med såkalt VTEC-motor med variable ventiltider. Hovedmålet var å spare bensin.I femdørsmodellen hadde den 1,5 liter og 90 hk eller 1,6 liter og 126 hk. Varianten med 1,5 liter og 114 hk fantes i tredørs, firedørs og stasjonsvogn, mens bare tredørs VTi hadde den spreke sportsmotoren med 1,6 liter og 160 hk.

Grunnmotoren med 1,4 liter og 75 eller 90 hk er ikke like avansert og bruker mer bensin, men går riktig friskt.

Et godt eksempel
Vi tar med en 96-modell 1,5i LS sedan med VTEC-motor på 114 hk til NAF-test. Den har rullet 66.761 kilometer med to eiere fra samme familie, og virker grei og velholdt. Merkeforhandlerens pris er 139.000 kroner ferdig registrert.

Testmann Øyvind Opheim merker ingen feil på prøveturen, og finner seg fort til rette i en lettkjørt bil.

Så inn til grundigere undersøkelse: Bremsene tar helt jevnt. Motormålingene gir perfekt resultat. Motorrommet viser ingen oljesvetting – her har Honda noe å lære andre.

Motorpanser, støtfanger og forskjerm har en liten skade. Låsen for den ene delen av bakseteryggen fungerer ikke. Det automatiske kjørelyset er feilkoblet, slik at bare parklyset virker. Hjulopphengene har overflaterust, og det fins tilløp til rustdannelse i et par falser på vangene. To av sommerdekkene er slitt og bør byttes.

– Det er lite å utsette på bilen, men prisen bør fem–seks tusenlapper ned før jeg kan anbefale kjøpet, konkluderer Opheim. Han snakker om en bil med moderne utstyr: Manuelt klimaanlegg, fjernbetjent sentrallås, fire elektrisk drevne ruter og CD-skifter.Sommerdekkene sitter på aluminiumsfelger.

Uvant motor
VTEC-motoren er sterk på papiret: 114 hk og med et dreiemoment på 134 Nm – men det oppnås først ved 5200 omdreininger. Når gearutvekslingen i tillegg er langbent, rundt 2000 omdreininger i femtegear tilsvarer 80 km/t, fordufter den teoretiske futten. Det hjelper lite å herje med gearspaken. ing kan du jo for så vidt dra bilen over 100 km/t i andregear, men hvem kjører slik? Fartsøkning 60–90 km/t i femtegear går på 18 sekunder, mens det normale er 10–12. I norsk, rolig trafikkrytme passer en slik motor dårlig, og den passer heller ikke til Hondas sporty image. I praksis føles en Civic 1.4 med 90 hk like rask. Men hvis du godtar VTEC-motorens tenkemåte, kan du lett kjøre under halvliter’n på snill langkjøring.

Civic er ellers lett å trives med. Betjeningen er ryddig japansk, med klikk-klakk gearskift og høy oversiktelig plassering av radio og varmebetjening.

Kjøreegenskapene er presise og stabile. Civic er sjelden vond å be selv om underlaget blir vanskelig. Noen enestående kjøreopplevelse gir den likevel ikke. Minuspunktene gjelder komforten. Fjæringen takler ikke skarpe ujevnheter spesielt bra. Førersetet gir dårlig lårstøtte for langbente personer, og side- og korsryggstøtten kunne også vært bedre. Bakseteplassen holder, og bare tredørs kombi har snau bagasjeplass.

Varmen kom fort i 15 minusgrader. Da sluttet også rattstammen å pipe som “gangdøra heime”.

Tekniske data

Powered by Labrador CMS