Renault Clio: Stor blant de små

Den nye Clio, som er i salg her hjemme i september, kan bli en ubehagelig overraskelse – for konkurrentene.

Publisert

Renault Clio
Renault Clio

Først publisert i BIL 5 - 1998.

Når en bil byr på ABS-bremser, fire kollisjonsputer, et bredt motorprogram og – til en småbil å være – gode kjøreegenskaper og brukbar plass, da har den forutsetninger for å bli en suksess. Det trekker heller ikke i negativ retning at både førersete og ratt kan justeres i høyden. At bilen er fransk er tradisjonelt et handikap på det norske markedet, men Renault har likevel hatt et godt grep om kundene. Solide salgstall for Laguna og særlig for Mégane/ Scénic, gjorde sitt til at Renault ble det mest solgte franske personbilmerket her hjemme i 1997.

Det er friske ambisjoner den norske importøren varter opp med på vegne av Clio: I løpet av de tre månedene fra introduksjonen i september og frem til årsskiftet skal de selge 500 biler, mens det i hele fjor ble solgt 323 av den gamle. Hvis den salgstakten slår til, kan såvel VW Polo, Opel Corsa som Ford Fiesta føle posisjonen truet av den franske nykommeren.

Den minste motoren i programmet er 1,2-literen med 58 hk, en motor som først ble tatt i bruk i Twingo i fjor. Dette forventes å bli den mest populære Clio-modellen her på berget, og under mitt første møte med den nye bilen er det derfor naturlig at jeg styrer skrittene i retning av den gyldne bilen hvor det står "1.2" nederst på høyre fordør. Med tanke på motorens beskjedne 93 Nm i dreiemoment, er ikke forventningene store. Den forutinntatte holdningen er klar; dette blir en
slapp opplevelse.

Fin kjøreopplevelse
Desto større er overraskelsen da jeg etter noen kilometer på svingete småveier må erkjenne at dette ikke bare flytter på seg. Det gir virkelig en kjøreopplevelse, det er moro å holde ekvipasjen i tøylene. Den største forskjellen fra de kraftigere motoriserte Clioene, erfarer jeg senere, er at gearspaken må brukes flittigere i 1,2-literen. Jeg er lettere oppglødd over hva denne minste motoren kan vise til av kraft og fart. Kanskje er dette den mest potente 1,2-literen som finnes i en standard småbil i øyeblikket, kanskje blir jeg lurt av en god støydemping som bidrar til at jeg ikke har følelsen av å jage motoren på høyt turtall for å ta ut det beste den kan by på.

Når det er sagt; 1,2-literen blir nok i spedeste laget hvis Clioen til stadighet skal romme fire personer og bagasje. Men Clio er en småbil, ingen familiebil, og derfor teller økonomien tungt i vurderingen og med norske bilavgifter veier en 1,2-liters motor lite på vektskålen. I skrivende stund antyder Renaultimportøren en pris på 129.000 kroner.

Innebygget sikkerhet
Dashbordet og midtkonsollen har fått mindre hardplastpreg enn før. Forsetene har forholdsvis lange sitteputer til å være i en småbil, samtidig som de gir akseptabel sidestøtte. Det mest positive med forsetene er likevel innstillingsmulighetene. Alle modellene har høydejustering og korsryggstøtte, samtidig som det er godt slingringsmonn i lengderetningen.

Både den passive og den aktive sikkerheten er langt bedre enn i første generasjon Clio. Karosseriet er stivere, blant annet takket være kraftigere stålbjelker både på tvers og langs. Kollisjonsputene foran er en del av PRS- sikkerhetssystemet (Programmed Restraint System). Putene, som fanger opp både hodet og brystkassen, virker sammen med beltestrammere og belastningsbegrensere.

I Frankrike selges selvfølgelig Clio også med dieselmotor (1.9 liter, 65 hk), men den tas ikke inn til Norge. Det planlegges ellers en "Williams-versjon" av Clio med 2,0-liter 16-ventilers motor som yter 165 hk. Hvis den kommer, og i så fall skjer det tidlig i 1999, blir den antagelig tatt inn til Norge i et begrenset antall.

DETTE ER RENAULT CLIO:

Lengde: 377,3 cm. Bredde: 163,9 cm. Høyde: 141,7 cm. Akselavstand: 247,2 cm. Sporvidde f/b: 140,6/138,5 cm. Bagasjevolum: 255 l. (VDA).
Tallene for 1.6 gjelder med manuelt gear (kan lev. med automat).

Powered by Labrador CMS