Med pappas signatur
på hanskerommet

Jon Åsmund har vært veldig bilinteressert helt siden han var liten, blant annet inspirert av en nabo med såpass standsmessige kjøretøy som Aston Martin, Porsche 911 – og flere til.

Selv om det ble mye nye fine biler for ham selv som bileier, fant han allerede tidlig ut at det var veteranbiler som var tingen.

– Jeg begynte å nilese Finn.no allerede som 15-åring, og det var alderen på bilene jeg søkte på – det var de eldste bilene som «snakket» mest til meg, sier han selv til Bil Autofil.

Veteranbiler gir en helt egen kjøreopplevelse, mener han.

- Bilene er så forskjellige – hver bil har sin egen personlighet.

Fiskemottak

Jon Åsmund Guttulsrud er altså ingen A4-bileier, og særlig A4 har heller ikke yrkeslivet vært så langt etter handelsgymnas.

– Jeg ble kjent med en fisker fra Ålesund, som ble en god kompis. Sammen kjøpte vi en sjark, og begynte med fiske på Sunnmøre mens andre kompiser studerte, forteller han.

Åpenbart gikk fisket bra, for virksomheten ble etter hvert utvidet til et fiskemottak med både fiskeutsalg og noe eksport. Med flere års gründerbakgrunn er det kanskje ikke så merkelig at Jon Åsmund etter hvert dukket opp som ansatt hos en av bedriftene på Startup Lab i Forskningsparken på Blindern.

Et par år ut i jobben døde hans far, som var tannlege, og Jon Åsmund måtte overta driften av klinikken sammen med broren.

1939 Plymouth

Veteranbilinteressen satte Guttulsrud ut i livet for konfirmasjonspenger fra farfar.

– Jeg satt der med 100.000 kroner, og lurte på hva jeg skulle bruke dem til. Det løste seg da jeg kom over en 1939-modell Plymouth som i sin tid ble kjøpt ny i Norge av en kjøpmann i Oslo. Det sies at under krigen ble den overtatt av en tysker offiser uten at jeg har fått det bekreftet, forteller Jon Åsmund videre.

Så bare problemer

– Hvordan kom du over den?

– Jeg fant den i en låve i Telemark, og ble den femte eieren av denne bilen – som jeg egentlig ikke hadde penger nok til å kjøpe. Selgeren forlangte 165.000 kroner for den, og jeg hadde bare 100.000. Så jeg fikk pappa til å bli med for å se på den, sier han.

Selgeren av bilen drev med bryllupskjøring, og så godt hvilken lyst den unge potensielle bilkjøperen hadde på bilen.

– Den var utrolig elegant, stort sett i helt original stand, og godt kjørbar. Bilen var rett og slett veldig godt tatt vare på, men pappa så bare problemer med den. Det var kanskje ikke så rart, siden hverken han eller jeg kunne mekke bil, sier Jon Åsmund, som endte som meget ung bileier likevel: Han kunne gjøre opp resten av kjøpesummen ved å leie ut bilen til bryllupskjøring hos selgeren. De stilte med sjåfør, Jon Åsmund tok seg av vask og klargjøring – og bryllupskjøringen ga kjærkomne inntekter!

Kuleste bilen

Mens skole og bryllupskjøring gikk sin gang, fikk Jon Åsmund deltidsjobb hos Insignia, og fikk flytte på de mest eksklusive bilene, noe som i alle fall ikke dempet billidenskapen hans.

Han fikk også kontakt med BC Norway, som importerte Jaguar og Land Rover, noe som blant annet førte til at han fikk hente biler så langt unna som i Danmark, så den unge bilentusiasten hadde dager som godt kunne sammenlignes med fem-åringen som fikk fritt valg i godtebutikken!

– En dag på Insignia kom jeg i snakk med en kunde som var veldig klar på at den kuleste bilen han hadde sett, var Porsche 912. For meg var dette bare en modell jeg hadde hørt om, men jeg fant snart ut at den hadde spilt en viktig rolle i Porsche-historien. Faktisk var det denne bilen som reddet Porsche mot slutten av 1960-tallet, mens fabrikken slet med å få opp salgstallene på den nylig lanserte 911-modellen, forteller Jon Åsmund Guttulsrud.

Morsommere å kjøre

Vi vet alle hvordan det gikk etter hvert med både Porsche og legendariske 911, men nøkkelen til denne utviklingen var altså den mye rimeligere og mindre motorsterke 912.

Denne modellen kom som en billigere innstegsmodell, men hadde identisk karosseri og utseende som den dyrere 911. Den var en 2+2 som i tillegg til lavere pris også skulle ha bedre driftsøkonomi. Slik ble den tilgjengelig for et mye større publikum.

Kartet stemte med terrenget – 912 solgte vesentlig bedre enn 911, og ble en kjærkommen redningsplanke.

– Selv om 912 var en underdog i dette bildet, hadde bilen en vektfordeling som gjorde den morsommere å kjøre enn den mye raskere 911-modellen, sier Jon Åsmund, som selv har en 1968-modell Porsche 912.

Trodde det var en god handel

– Denne årgangen hadde første generasjon 911-chassis, men i stedet for 911s 6-sylindrede motor med 130 hk, hadde 912 den luftkjølte firesylindrede boxermotoren fra den utgående 356 SC-modellen med 90 hk.

– Det den tapte på effekt, tok den igjen på mye bedre vektfordeling og kjøreegenskaper, fastslår han videre.

Alle forstår hvordan dette måtte gå videre – og det gjorde det.

Jon Åsmund skrapte sammen alt han kunne av penger, og kjøpte for 9 år siden en 1968 Porsche 912 på e-bay – usett. Bilen kom fra Miami, og prisen ble 300.000 kroner, alt inkludert.

– Der og da trodde jeg dette var en god handel. Det tror jeg ikke lenger, fastslår han.

Veiskille

– Da jeg kom ned på havna, var bilen ikke kjørbar, så jeg måtte ha tauebil for å hente den. Men da bilbergeren hektet på kroken og startet vinsjen, så ble dørken stående igjen.

– Jeg forsto jo at jeg hadde kjøpt den berømte «katten i sekken» - bilen hadde gulv av glassfiber, forteller Jon Åsmund.

Han innså at han sto foran et potensielt veldig stort prosjekt, og at han var ved et veiskille.

– Ja, jeg hadde jo brukt det meste jeg hadde av penger på denne bilen, så spørsmålet jeg måtte stille meg var om jeg nå bare skulle selge restene med tap, sier han.

Veldig dyktig

Det var da Guttulsrud senior, Per Ivar, kom til assistanse, og foreslo at far og sønn kunne ha bilen som et felles prosjekt – tross alt var det mye som var bra, selv om karosseriet var helt håpløst.

– Å få skikk på karosseriet måtte settes bort, siden alt slikt lå langt unna pappas og min kompetanse, og det var heller ikke bare lett å finne noen som kunne ta på seg jobben. Etter et par års stillstand ble jeg introdusert for «Porsche-Kai» av en i veteranbilmiljøet. Det ble klaff med Kai Nyseth, som drev bilverksted på Jaren på Hadeland.

– Renommeet løp foran ham – en veldig dyktig kar som kunne ta de mest krevende jobbene. Og jobben vår hørte absolutt til i den kategorien, understreker Jon Åsmund.

Skal aldri selges

– Så dermed ble det Hadeland-tur for Porsche 912-restene?

– Ja, det ble starten på en total restaurering. Slik utgangspunktet faktisk var, ble det mye å ta stilling til underveis. Siden Kai jobber alene, tok det også mye tid. Jobben tok veldig mange timer så det ble mye dyrere enn planlagt - selv om det slett ikke er noe å utsette på Kais priser, understreker han.

– Løsningen ble å gå 50/50 med pappa, forteller Jon Åsmund, som opplevde den store sorgen at hans far ble alvorlig syk og gikk bort for fire år siden.

– Han fikk aggressiv kreft, og levde bare en uke etter at han fikk diagnosen. Da dette skjedde, fikk bilen også en helt annen betydning for meg, og den skal aldri selges – denne bilen skal mine barnebarn i sin tur arve. Det siste pappa skrev før han gikk bort, var nemlig signaturen sin på hanskeromslokket i bilen, forteller Jon Åsmund Guttulsrud.

Fantastisk kjøreglede

I dag fremstår bilen i nydelig stand, og den er ikke lenger rød, slik den var da han kjøpte den.

– Tanken var jo å få den tilbake i originalfargen, men siden den ikke skal selges, valgte jeg å lakkere den Irish Green, som er den fargen pappa og jeg likte best, sier han.

Det tok syv år fra far-og-sønn prosjektet startet hos Kai Nyseth til bilen fremsto i dagens uklanderlige utgave.

– På en veteranbilmønstring for en tid siden var det en som mente at jeg har en av verdens dyreste Porsche 912-er. Det kan godt være at han har et poeng, men den er verdt det – dette er underdogen som har blitt til et smykke, og som leverer en fantastisk kjøreglede, sier Jon Åsmund Guttulsrud bak rattet, underveis til Maridalen for fotografering.

Og visst kjører bilen bra. Vektfordelingen er tilnærmet optimal over et chassis med betydelig potensial. Og tro meg, lydbildet er dessuten til de grader gjenkjennbart Porsche, også av langt nyere dato. Her snakker vi fonetisk signatur...