Leo Flight

Sci Fi-fly som viktig ingrediens

Den flygende bilen som nå bygges av LEO Flight er i hvert fall ikke handicapet av at den skal se ut som et fly eller et helikopter.

Publisert

De flygende bilene vi så i sci-fi tegneseriene i gamle dager liknet ikke noe annet. De var brede, de hadde store luftinntak og de hadde bare et lite glasshus på toppen.

Her har du også utseendet til LEO – dette er ikke et kjøretøy som ser ut som et fly der vingene er midlertidig demontert, eller som et helikopter der noen har glemt den lange halen og propellen bakerst.

Å kalle det en flybil blir litt feil. Det blir mer himmel enn landevei her. Men kall det gjerne en bil også, sier gründerne, for den kommer til å kunne gjøre akkurat de samme praktiske kortdistanse oppdragene som en bil gjør.

Peter Bitar og Carlos Salaff heter de to som slo seg sammen for å realisere Science Fiction drømmene sine. Det er bare to år siden de startet byggingen av en hel-elektrisk jet-turbin VTOL-maskin som var hentet rett ut av Cosmos og andre fremtidsdrømmeblader.

Salaff kan slikt. Han har en fortid fra Mazda i USA på den tiden de utviklet det avanserte designspråket Nagare som dukket opp på tre ganske tydelige prosjekter: Nagare selv i LA 2006, Ryuga i Detroit 2007 og Furai på Detroit-utstillingen i 2008.

Etter det har han begynt for seg selv, og bygget konseptbiler for andre, inntil han altså gikk til værs.

Deres Coupé skal bli den første modellen, en to-seter pluss plass til piloten langt der foran, det hele på en flate som skal måle tre ganger seks meter. Dører i taket gir litt 300 SL-assosiasjoner.

Flyet skal kunne kruse i 400 km, og klare en time mellom hver lading. Åpenbart gode spesifikasjoner for en fly-taxi.

Det er allerede bygget tre prototyper, to av dem er prøvefløyet. De har også hentet hjem NASAs HeroX-pokal som applauderer ny mobilitetsdesign for kjøretøy i luften.

Powered by Labrador CMS