Mini John Cooper Works

Mini John Cooper Works

Mini John Cooper Works

Mini John Cooper Works

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Mini John Cooper Works Paceman

Minimalt

218 hester i en kompakt SUV-coupé – det er jo bare til å smile bredt av!

Publisert Sist oppdatert

Det er like greit å legge fra seg de fleste elementer av fornuft så tidlig som mulig i dette førsteinntrykket, så la oss få det unna. Ingen trenger en tredørs kompakt-SUV, og en Countryman er langt mer praktisk.

Bildet er imidlertid mer nyansert enn som så.

Mer sportslig
Sammenlignet med sin firedørs nære slektning har Paceman et oppgradert chassis som inkluderer bedre dempere og fjærer, tykkere stabiliseringsstag, og den ligger en centimeter nærmere bakken.

Paceman er stiv, men det går i liten grad utover komforten – samtidig bidrar det til at den føles som en mindre bil, den kjennes lettere og styrefølelsen er skarpere.

På mange måter har Mini klart å knytte kjøreopplevelsen i Paceman nærmere resten av modellene, enn hva som er tilfellet med Countryman.

JCW-versjonen har fått oppgraderte og ikke minst rødlakkerte calippere. Det gir meget gode bremser. De er lette å porsjonere, og kjennes ut som de har nok krefter til å stoppe den 1400 kilo tunge Paceman.

18-tommers hjul er standard, men 19-tommerne fyller bedre ut og kler resten av stylingen bra.

Innvendig er det ingen tvil om at sportsligheten fremheves. For min del kunne jeg tenkt meg å ha kommet litt lenger ned med setene.

Slik man sitter nå, fjernes litt av følelsen av å bli en del av bilen. Sportsstolene har god komfort, men jeg kunne tenkt meg litt mer sidestøtte.

Hvem Cooper Works?
For noen er racing en hobby – for andre er det en jobb. John Newton Cooper levde hele livet sitt i racing.

Sammen med kameraten Eric Brandon designet og bygget John, på slutten av 1940-tallet, det som ble en legendarisk formelbil. Cooper 500 var spesiell fordi den hadde motoren plassert bak føreren.

Suksessen var så stor at John sammen med faren Charles, som også var mekaniker, startet Cooper Car Company.

I 1958 tok Stirling Moss den første F1-seieren med en bakmontert motor, og noen måneder etter gjentok Maurice Trintignant prestasjonen. De to påfølgende årene vant Cooper Car Company to fører- og konstruktørmesterskap.

Etter stor suksess i USA dro John Cooper hjem for å omvandle småbilen til British Motor Company, Mini, til en racerbil.

Det ble en suksess. Mini Cooper S tok seieren i Rally Monte Carlo i 1964, 1965 og 1967 – faktisk tok Mini også de første tre plassene i 1966, men ble diskvalifisert for det engelskmennene mente var en bagatell som ble trumfet igjennom av franskmenn som ikke likte å bli ydmyket på hjemmebane.

Fra midten av nittitallet var John og sønnen Michael bidragsytere i det som ble Mini Cooper og Cooper S. Og i 2007 ble varemerket kjøpt av BMW, og John Cooper Works er nå topputgavene av de ulike Mini-modellene.

I Genève viste de at alle modellene nå har fått sin JCW-versjon, perfekt timing i og med at en helt ny Mini hatchback begynner å nærme seg produksjonsklar – da kan de starte forfra igjen.

Nypoppet popcorn
Styreoppsettet er det samme for JCW, det betyr at i normalinnstilling er den lett og direkte.

Bøyer du deg litt ned og flipper over bryteren merket Sport, blir styringen tyngre. Det blir noe litt kunstig over det, og selv om du skulle tro at en tyngre styring ga mer følelse, fungerer det ikke helt på den måten i praksis.

Faktisk er selve styrefølelsen hakket bedre i normalinnstilling. Problemet da er at du ikke får samme fantastiske putring i potta. Jeg trodde jeg skulle gå lei av den lyden, men det viser seg å ikke være tilfelle. Gassresonansen blir også bedre.

Økningen i hestekrefter fra 184 til 218 kommer som et resultat av en større intercooler og et eksosanlegg som lar bilen puste lettere.

Mest imponerer den faktisk i mellomregistret, noe som gjør at Paceman JCW er ekstremt lettkjørt og lynrask rundt svingene. Sekstrinnskassa i kombinasjon med firehjulsdriften sørger for å distribuere kreftene sømløst mellom akslene, men under de fleste normale forhold fordeles de omtrent 50/50.

Resultatet er en bil som er mer rask enn brutal, jeg mistenker at det er godt kalkulert i forhold til kundegruppen for denne bilen.

Skal jeg legge inn et lite snev av fornuft, sånn i ufornuftens tid, må det være at du kan vurdere hvor viktig det er for deg å ha en ekte John Cooper Works.

Strengt tatt klarer du deg nok lenge med en Paceman Cooper S – selve chassisoppsettet er nemlig det samme.

Konkurrenter: Tredørs Range Rover Evoque.

+ Ser tøffere ut, og kjører bedre enn Countryman.

- Du klarer deg strengt tatt med en Cooper S

Fakta Mini John Cooper Works Paceman

Motor:

4-syl. turbo bensinmotor, 1598 ccm.

Effekt:

160 kW (218 hk) v/6000 o/min.
280 Nm v/1900-5000 o/min.

LxBxH:

412,4 x 178,6 x 152,7 cm.

Akselavstand:

259,6 cm.

Egenvekt m/fører:

1400 kg.

Bagasjerom:

330-1080 liter (VDA).

Aks. 0-100 km/t:

6,9 sek.

Toppfart:

226 km/t.

Snittforbruk:

0,74 l/mil.

CO2:

172 g/km.

Pris:

ca. kr. 514.000.

Powered by Labrador CMS