Campagnola er tilbake

Samling

En av de virkelige overraskelsene på Bologna-utstillingen denne gangen, møtte vi i den store Italia-hallen. Fiat samler alle sine merker i en egen, enorm, hall.

Og der møtte vi Fiat, Lancias elegante Delta kunne vi sikle over igjen, Alfa fikk en eller annen pris - “Årets Europa-bil?”, Ferrari viste for første gang frem sin åpne Scuderia-versjon av 430 og Maserati hadde med de pressemappene som de ikke fikk delt ut på Paris-utstillingen, men lanserte samtidig en ny M-linje i accessoirer. Og Abarth var ikke der, for de var utendørs i en svær, teltaktig, konstruksjon.

Kanskje fordi det ikke var plass til dem inne, for der var det kommet ennå et Fiat-merke. Nemlig Iveco.

De fleste vet kanskje at Iveco er Fiats internasjonale lastebil-arm, så hva hadde lastebiler å gjøre her?

Off-road

Ingenting, for det de viste nå var en spesialutgave av Massif, en meget kompetent 4x4 bil som Iveco lanserte sist mars.

En bil i den grovere enden av Land Rover/Land Cruiser-klassen. Men her dukket den altså opp som en Campagnola.

Den første Campagnolaen kom i 1951, og deretter ble den bygget i en rekke varianter helt til den døde for 20 år siden. Nå har altså Fiat besluttet å blåse liv i den igjen, og den enorme samlingen med vesker, T-skjorter, sko, jakker – ja sågar en egen versjon av Zippo, forteller klart at her er det de glade og trendy off-roaderne som er målgruppen.

Og de som kjøper den skal også føle seg eksklusive. For dette dreier seg om en nummerert “Opening Edition som feirer at det er 20 år siden sist.

Retro

Det er nærmest en underdrivelse å si at denne har fått et skikkelig retro-preg. Vi kan vel antyde at dersom den hadde sett slik ut da den debuterte for mer enn 55 år siden, ville ingen reagert på at den var for radikal i hvert fall. Korte overheng, et flatt tryne og flate ruter, høy frigang med noe som ser ut som veldig lang fjæringsvei, og så vidt markerte hjulbuer over alle fire hjulene: den ser ut som den mener alvor.

Spesifikasjonene bekrefter det. 100 % stigning, 50 grader sideveis, og vannstand på 500 mm kan den klare.

3 liter turbodiesel gir 176 hester, og 400 Nm ved komfortable 1250 omdreininger blir seriøse krefter når de kan multipliseres gjennom 12 gear forover og diverse differensialer som kan blokkeres.

Interiøret er like seriøst, med virkelig adskilte seter foran – tunnelen er hoftehøy, og med gripehåndtak i alle ender. Ørken- og sand-farget overalt som seg hør og bør.

Dette er en bil jeg virkelig kunne tenke meg å kaste meg ut i Milano-trafikken med. Ingen vil tørre å prøve seg. I april kanskje, neste gang det er møbelmesse der? Vi får ta en prat med YrkesBil-redaktøren. Det kan bli en annerledes prøvekjøring..