Den perfekte jobbsykkel

Denne menneske-elektriske hybriden er det kuleste jeg har kjørt i år! Og da har jeg faktisk kjørt en del spenstige nye 2013-modeller på to, fire, seks og atten hjul.

Nå er det mange som allerede har oppdaget el-hybriden, men hovedvekten av det man ser på veiene er fortsatt av den litt mer sedate sorten. Hadde flere jobbpendlere prøvd denne typen, tror jeg faktisk man i store deler av året kunne luket ut 10-20 % av bilene på E18 og E6 på de siste par milene inn til Oslo. Så bra fungerer det.

Allerede ute i korridoren her på jobben, susende med små marginer forbi kopimaskinen, var jubelen høy blant øvrige kolleger som fikk prøve.

Nå ser jo for det første akkurat denne versjonen ganske kul ut. Mange tenker gjerne på elhybridene som typisk nordtyske pensjonistsykler. Men dette er altså en riktig sporty hvit/blå asfalthybrid med skivebremser og kort dempegaffel.

Men hovedårsaken til den spontane jubelen var det første solide skyvet man får, fra aller første tiendels pedalomdreining. Det er både magisk og avhengighetsskapende.

Og selvsagt ikke bare inne på kontoret. Det gir samme herlige heisfølelse i en hver eneste akselerasjon og motbakke.

Selv har jeg prøvd sykkelen på min daglige 2x12,5 km pendlervei – for øvrig på en av verdens elbil-tetteste strekninger, mellom Asker og Oslo.

På de lange flatene mellom Blommenhom og Lysaker har jeg uanstrengt plukket opp den ene «tilhengeren» etter den andre. En dag hadde jeg 7 stykker på slep opp på Lysakerlokket.

Apropos det: Trafikkforskere og teknologer har lenge snakket om forskjellige varianter av «formasjonskjøring» for å løse trafikkutfordringer. Systemer der for eksempel flere biler elektroniske «hekter seg på» en lederbil. Men slik kjøring er altså allerede hverdagen for oss som sykkelpendler.

Med en sykkel som dette trenger man ikke svette heller. For moro skyld tok jeg en tid/puls/kalorisammenlikning mellom el-hybriden og min vanlige sykkel til jobb:

Jeg sparer altså ikke tid. Det er fordi maks tillatt hastighet for bruk av hjelpemotoren er satt til 25 km/t (og det føles unødig strengt). Normalt trente syklister sykler mye av denne strekningen i hastigheter på 30-40 km/t.

På den annen side sparer man seg for betydelig energi. I mitt tilfelle altså 47 % i kalorier – og dessuten bryet med å dusje når jeg kommer frem.

Merk også at akkurat dette er en rimelig flat strekning. Desto større høydevariasjon, desto større vil jeg tro energibesparelsen er.

NB! Det er også mulig å få kraftigere og raskere sykler, men da må man belage seg på registrering...

Hva skal man velge?
Det var en tilfeldighet som brakte akkurat denne varianten til Bilforlaget. For det finnes nå et utall varianter med stor prisvariasjon på elhybrider. Priser starter under 10.000 kroner og strekker seg mot 50.000 kroner.

Den testede sykkelen var en 2012-modell Easymotion Max700 med 36 V Ni-Co-Mn/Li-batteri og krankmontert Panasonic el-motor. Stylingen er altså sporty gatehybrid med mellombrede dekk på 28-tommers hjul. Prisleie er rett over 20.000 kroner.

Rekkevidden før lading ligger rundt 7-8 mil. Tilstrekkelig for tur/retur for de fleste jobbpendlere i målgruppen. Dessuten kan du tråkke uten batterihjelp – selv om 20 kilo vekt gjør at man sjelden gjør det før man må. Eller VIL trene med motstand.

En utfordring om man vurderer en slik sykkel, er å orientere seg mellom alle variantene. For det første har det etter hvert dukket opp en skog av tilbydere som har luktet potensialet for slike sykler. For det andre har det vel ikke etablert seg noen klare «standarder» i markedet.

Som alltid reflekterer prisen likevel i stor grad hva du faktisk får for pengene. Merk imidlertid at ettersom konkurransen hardner til, vil vi nok også se en betydelig prisreduksjon på en del modeller.

I prinsippet bør man betrakte en el-hybridsykkel nettopp som hybrid mellom to hovedkomponenter:

1 - Selve den mekaniske sykkelen, med ramme, styre, sal, hjul, evt. dempere og girkomponenter.

2 - Deretter det elektriske drivverket, altså batteritype og -kapasitet, motortype og ikke minst motorplassering.

Generelt bør ikke selve sykkelen ha svakere komponentkvalitet enn det du ville valgt hvis du skulle brukt en vanlig sykkel til samme formålet. Samtidig må batteriet og drivverket ha både kapasitet og kvalitet nok til formålet.

Mye av denne informasjonen lar seg innhente på nett, fra både importører, forhandlere og brukerforumer – google nå. Samtidig er fortsatt kjøretøyformen såpass fersk i Norge, at med mindre du har god teknisk innsikt selv, anbefaler vi sterkt å bruke en spesialforhandler som kan begge deler – altså både el og sykkel.

Testsykkelen er utlånt av EVO Bikes i Oslo, en forhandlerkjede / importørvirksomhet av europeiske elektriske sykler. På hjemmesiden deres, ev-o.no, finner du ikke akkurat den testede utgaven, for den er allerede erstattet av årets modeller, men prinsippet er mye det samme.