Hyper på hydrogen

Fremdeles kan jeg kjenne det i nesen når et eller annet eksotisk kjører forbi – duften av en eller annen eksklusiv parfyme.

Også kalt smøreolje.

Men da må motoren være såpass skranglete at også oljen siger inn i forbrenningskammeret og blir svidd av.

Og gir god lukt.

Snart er vel det eneste stedet du kan få den olfaktoriske nytelsen i dag, der folk flyr modellfly?

Hvilket faktisk er helt relevant i forhold til den bilen jeg skal nevne her, for blant mye av det jeg savner ved elbiler er selvfølgelig også lukten av nærende, sunn, god eksos.

Og så slo det meg at med kommende brenselcellebiler kan vil kanskje oppleve det igjen, en eim av vanndamp der den fyker forbi. Og vanndamp kan man selvfølgelig bygge opp ved å tilsette et eller annet i dampen, ved hjelp av innsprøytning i eksosen.

Hestemøkk-illusjon for romantikerne. Vanilje for de som skal ha noe søtt. Et par dråper Gucci Guilty Eau De Parfum for hun blondinen som gjerne tar litt plass.

Med andre ord, jeg ser frem til Hyperion XP-1 – og andre brenselcellebiler.

Hyperion er de som skal ta litt innersvingen på batterielektriske superbiler. Med base i California utvikler de en temmelig vilt utseende to-seter med PEM-type brenselceller og – nå heter det ikke lenger superkapasitator, men – ultrakapasitator.

De sier ikke noe om ytelse målt i kW, eller hvor mye hydrogen de må ta med for å oppnå en rekkevidde på 1000 kilometer. Men de forteller om noe så uvanlig som en tre-trinns girkasse og nulltilhundre på 2,2 – omtrent.

De er også så nøyaktige på bilens vekt at man skulle tro det var en produksjonsferdig modell man så her: 1.032 kg gjør den til en deltaker under lettvektsklassen – hva heter det? Bantam?

Titan og karbon selvfølgelig, med et interiør som domineres av en 98-tommers krum berøringsskjerm som du ikke behøver berøre fordi den styres av bevegelses-kontroll.

Uttapå har den kanskje et trekk eller to fra Chiron, men den er dramatisk og aggressiv nok til at den står trygt på egne hjul.

De karakteristiske svarte båndene som starter under dørene og krummer seg oppover helt til de kryper ned over hekken er ikke bare et design-element. De er også funksjonelle solcellepaneler som – av en eller annen grunn – vender seg mot solen.

Bare når bilen er parkert, håper jeg, ellers kunne det bli ganske underlige situasjoner i nærheten av toppfarten på mer enn 350 km/t.

Hyperion sier at de skal begynne å levere i 2022 og at de skal bygge 300 av denne. Til hvilken pris aner jeg ikke, og jeg kommer ikke til å spørre heller.

Derimot forteller de at deres aviation-avdeling – de har selvfølgelig noe slikt også – jobber med romfartsteknologi slik NASA har gått foran med.

Jeg regner med at det kan bety noen spennende løsninger på ny hydrogenteknologi som, med tiden, kanskje kan risle ned til vanlige biler.

Og da tenker jeg ikke bare på direkte duftinnsprøytning i eksosen.