Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.
Oslo Motor Show 2016 - Krøk dem tidlig.

Krøk dem tidlig

Du kunne se hvordan loppene-i-blodet krevde sitt: at barnet måtte få lov til å ta på eller sitte på. En mann utmerket seg spesielt som "velkommen-oppi-vært"

Publisert Sist oppdatert

Det er jo ikke noen sak å se på unger når det klør i fingrene og de står og hopper på samme sted av ren iver etter kanskje å få lov til å sette seg inn i en bil eller ta på et ratt eller dra i et styre.

Så står du der da, med ditt kunstverk av et kjøretøy og har vel egentlig ikke lyst til at en ivrig unge skal ripe opp lakken eller sette fotspor på setet. Og ungen må skuffet prøve seg et annet sted.

Hos Thomas Wedberg skal jeg si de ikke ble skuffet, men fikk lov til å utagere og avreagere.

Men først litt om motorsyklene. Selv om vi heter Bil og BilNorge, og selv om du går den siste dagen i dag på Oslo Motor Show for å se på bilen, er du en ganske skylappet dersom du ikke faller i staver over en og annen sykkel også.

Fra den fantastiske breddeutstillingen hos 100 års jubilanten Norsk Motor Klubb, via de store produksjonssyklene – først og fremst amerikanske – som er utstilt av importørene, til de mest fantastiske ombygde.

Du ser et lite utvalg av dem på bildene, og legger selvfølgelig merke til at jeg har nok en favoritt blant dem. Motor Guzzien til Jan Johansen fra Trondheim. For en eksemplarisk café-racer, med utgangspunkt i en 1950 V50 politisykkel som av en eller annen grunn hadde funnet veien til Kongsvinger.

Han forteller at han ruget lenge på hva han skulle gjøre med den, men blant annet priser på originaldeler gjorde totalrestaurering uaktuelt. Så tanken på en café-racer – åpenbart så naken som mulig - manifesterte seg. Han begynte å plukke den ned i januar, og nå i oktober står den der som en av de flotteste syklene på utstillingen.

Sykkelen til Wedberg er også flott, men på en helt annen måte. Med håndgranater i sidevognen, ammunisjonsbelter til mitraljøser i nærheten og en hodeskalle eller to, så den egentlig ganske vill ut. Han hadde jo også, for sikkerhets skyld, døpt den til P 51 Mustang, etter krigsflyet. Og før du så hvor snill han egentlig så ut bak det store skjegget kunne du mistenke ham for å ha en goth-tendens eller to.

Men du skulle sett ham da det kom en familie med en liten unge – de kunne verken norsk eller svensk, men hadde ikke noen problemer med gester og smil og nikk og han løftet den ivrige lille guttungen på plass på setet, og viste ham hvordan han skulle lene seg fremover så langt han kunne for å henge fast i styret – og det hele ble avsluttet med et mektig trykk på hornet. Et stykk glad gutt. Et stykk veldig blid mor.

Og et stykk veldig fornøyd Thomas Wedberg, som har bygget sykkelen på en 1939 Harley, men sidevognen har en helt egen historie. «Den satt opprinnelig på en indisk-bygget Enfield og jeg tror aldri jeg har slått av så mye sparkel. Jeg tror sidevognen er 100 kilo lettere nå.»

Det er ikke bare Harley nei. Hjemme har han en Ural, også med sidevogn, og med drift både på bakhjul, forhjul og sidevogn. Og som ikke det er nok – han skal bygge inn en annen motor også i stedet for den som sitter der nå.

«Ingen vet helt hva det er. Det er en dieselmotor, forresten – det vet vi. Og så er den en tosylindret boxer-motor, med en sylinder som peker forover og en bakover. Samme sylinderarrangement som på en gammel Douglas.

«Så skal jeg flytte sidevognen til den andre siden men da må jeg snu girkassen, men du vet hvordan det er med gamle Uraler – det er jo bare nødvendig med et spett…. så går det. Men jeg risikerer kanskje fire gir bakover og ett forover forresten».

Og ungene skal få sitte på den og tute også?

«Klart det, vi må jo sikre rekrutteringen».

BilNorge.no er til stede på Oslo Motor Show, og alle våre saker herfra finner du her!

Powered by Labrador CMS