BMW Z3

I moderne tid har BMW liten tradisjon når det gjelder roadstere; de startet derfor med blanke ark da de begynte utviklingen av Z3. At de har lykkes er det ingen tvil om, men redaktøren fikk oppleve en bil som var litt annerledes enn forventet. En tur over til Vestlandet avslørte nemlig at BMW med Z3 har lagt seg svært nær engelsk roadstertradisjon.

Publisert

BMW Z3
BMW Z3

Først publisert i BIL 6 - 1996.

Da Mazda startet utviklingen av MX-5 hentet de inspirasjon fra engelsk sportsbiltradisjon. Fiat så tilbake på italiensk sportsbiltradisjon, men kombinerte det med moderne teknikk - blant annet forhjulsdrift - og moderne design. MGF med sin midtmotor bryter helt med den tradisjonelle engelske roadsteren. Her er det moderne design og teknikk som rår grunnen.

BMW Z3 ligger nærmere den tradisjonelle engelske roadsteren enn noen av de foran nevnte. BMW har riktignok klassikere som 328, 507 og Z1 på samvittigheten, men noen roadster i det format det nå er snakk om - med 1,8-liters rekkefirer - harde ikke prestert tidligere. Jeg var derfor mer enn normalt spent da jeg 18. mai ålte meg på plass bak rattet i Z3.

Veien fra Sogndal i retning Fjærland slynger seg i slake åpne kurver. Rekkefireren maler behagelig mens den jobber uanstrengt i motene langs Sogndalselva. Jeg er på vei vestover, Østlandets regn og sludd ligger langt bak meg. Så langt virker veivalget fornuftig. Våren har fått vesentlig bedre tak her enn østpå, dessuten er temperaturen behageligere og himmelen lysere, vesentlige detaljer når en kjører åpen bil.

Enkelt og stilrent
Z3 har et enkelt og funksjonelt interiør, noen vil hevde litt for enkelt. Instrumentene er hentet fra 3-serie Compact og er oversiktlige. Her er det ingen overdreven luksus, BMW har valgt en gjennomført enkel stil. De buede innfellingene på dashbordet, overgangen mellom dashbord og dører, dørpaneler og seter, alt er nøkternt, elegant og gjennomtenkt.

Førerplassen er rommelig. Det er god benplass og venstrefoten har god støtte. Det kan trenges, for skinnseter er standard, og de er litt glatte. Sidestøtten er ikke helt god, noe jeg fikk merke allerede i svingene på gamleveien ned fra Sollihøgda. Og jeg merket meg også at sikten inn i høyresvingene er dårlig. Sladrespeilet er rett og slett for stort og sitter dessuten for lavt. BMW bør utruste Z3 med et mindre speil, slik at en slipper å bøye seg ned for å se inn i høyresvingene.

Trives i svingene
Z3 likte seg i svingene ned Sollihøgda og i svingene ned til Borlaug og videre ned til Lærdal, det er faktisk ganske mange svinger Z3 trives i. Den er godt balansert og tåler litt røff behandling. Kommer hårnålsvingene litt for brått er det tendenser til understyring. Men det er utrolig hvor mye det hjelper å gi litt gass. Z3 setter seg nedpå bak, akkurat som de gjorde det i gamle dager, og selv om 1,8-literen ikke har all verdens kraft, er det skyv nok til å gi akkurat den styrehjelpen du trenger. Styringen er kontant og presis, og her kan en virkelig snakke om å kjøre med millimeterpresisjon.

BMW hadde en forholdsvis enkel jobb da de begynte å plukke komponenter til Z3. Med unntak av karosseriet kunne de plukke det meste fra det allerede eksisterende delelageret.

Z3s 1,8-liter er den samme som sitter i 3-serien, forhjulsopphenget er også hentet fra 3-serien, men har fått litt større sporvidde, det samme gjelder for bakhjulsopphenget som er hentet fra 3-serie Compact. Også styringen er hentet fra 3-serie, men utvekslingen er mer direkte.

Tunneler koster
Det er ikke gratis å kjøre Rv. 5 til Fjærland. 115 kroner koster turen gjennom fjellet. Men den er verdt det. Utsikten over Fjærlandsfjorden, bremuseet og ikke minst utsikten til Bøyabreen, sørger for at det er vel anvendte penger. Om lokalbefolkningen er like begeistret for prisen er tvilsomt.

Z3 er en nytelse å kjøre på svingete veier i indre Østfold, men det er her på Vestlandet den virkelig kommer til sin rett. Rv. 5 fortsetter nordover og i den åpne bilen får jeg følelsen av at de bratte fjellsidene kommer ned i bilen. Et øyeblikk ser det ut som veien går rett inn i breen. Men veien bøyer av mot venstre og inn i tunnelen som går gjennom fjellet til Jølster.

På den andre siden av fjellet får veien en annen standard. Den er smalere, hullete og svingene kommer tett. Z3 liker seg, men hullene skal ikke være for store og komme for tett, før bakhjulsopphenget får problemer med å henge med og bakhjulene stepper litt ut i svingene.

Sportsfjæring
På dette underlaget er fjæring og demping litt for fast. BN 90507 er utstyrt med MTechnic sportsfjæring og senkesett. Et sett som også inkluderer differensialbrems (25%) og 225/50ZR16 dekk. Og jeg har en mistanke om at de originale fjærene og støtdemperne, i kombinasjon med den originale dekkdimensjonen - 205/60HR15 -, fungerer bedre på dårlig vei.

BN 90507 (BMW Norge AS forsøkte å få registreringsnummer som sluttet på 007, men 507 er vel ikke dårlig det heller.) er litt for stiv og med beskjedne 115 hk under panseret er det grenser for hvor mye gummi en trenger. 225/50-dekkene er ikke helt gode på sporete vei, spesielt under oppbremsing skal du holde hardt i rattet hvis det er antydning til langsgående spor i veibanen.

Turen går via Førde til Naustdal hvor jeg tar av i retning Stavang. Veien er smal og svingete og møteplassene kommer tett. En skikkelig kosevei. Her nede ved fjorden er det godt og varmt, og det er full vår med blomster både på eng og trær. Det går i avslappet tempo.

115 hk er nok
Z3 er ingen lett bil, og på forhånd var jeg litt skeptisk til hvordan 1,8-literen med 115 hk ville mestre oppgaven. Selv om en roadster ikke nødvendigvis må være råsterk, må den ha motor nok til at den kan kjøres uanstrengt og uten mas.

Disse ønskene har BMWs 1,8-liter ingen problemer med å innfri. Den er riktignok litt krevende med tanke på turtall, men du verden, når en motor går så stille og så uanstrengt er det bare en fryd å la nåla danse opp til turtellerens rødmerking. Mens jeg triller bedagelig langs Førdefjorden ligger turtellernåla under 2.000 o/min. Motoren går lydløst, men den litt dype eksoslyden er som musikk, bare akkompagnert av fuglekvitter og måkeskrik.

I hastigheter opp til 60 - 70 km/t er ikke trekk noe problem, men fra 70 og oppover er det langt fra vindstille. Du får minst trekk på førerplassen ved å ha høyre siderute oppe.

Robust kalesje
Kalesjen er enkel og sydd i robust acryl/bomullsstoff. Det er fort gjort å legge den ned; senk siderutene litt, hekt av krokene på hver side av frontruten, og taket kan vippes bakover. Bakruten er i plast og bøyes når taket legges ned. Den vil garantert ikke holde seg pen. Selv om du er påpasselig og glatter den ut når du legger ned taket, får den riper.

Jeg stortrives der jeg triller vestover med trærne nesten nedi bilen. BMWen gir en tung og robust følelse. Linjene og de runde formene er med på å forsterke dette inntrykket. Z3 har masse linjer, men detaljene en først legger merke til er utluftingen på sidene av panseret, en arv fra 507. Åpner du panseret finner du raskt ut at de er bare juks, men de tar seg godt ut.

Føles tung
Hver gang jeg setter meg inn Z3 tenker jeg på Austin Healey 3000. Jeg sitter lavt, dashbordet og panseret er forholdsvis høyt, bilen gir en tung og god følelse og utsikten gjennom sidespeilene avslører to nydelig buede bakskjermer. Barchetta, MGF og MX-5 føles vesentlig lettere enn Z3, og gir heller ikke designmessig det samme tunge inntrykket.

Prinsipielt har jeg ikke noe i mot sauer, men gode trafikanter er de ikke. Heldigvis gikk det ikke fort da jeg kom rundt svingen og oppdaget at veien var full av søyer og lam. Likevel skal BMWens bremser ha sin del av æren for at det gikk bra. Jeg hadde tidligere på dagen frydet meg over hvor lett og presist bremsene kan doseres under kontrollerte oppbremsinger, nå fikk jeg også prøvd dem under mer kritiske forhold, og jeg er imponert.

Sett på skrå bakfra har Z3 et ultrakort overheng foran, men ser du den rett fra siden er overhenget likevel ganske stort. Motoren sitter godt tilbaketrukket og gir god vektfordeling. Det er gjort plass til større motorer, og allerede neste år kan du få Z3 med rekkesekseren på 2,8-liter, og på Torino-utstillingen viste de også Z3 med M3-motoren.

Rekkesekserne kommer
1,8-literen fungerer bra, men jeg har en mistanke om at 1,9-literen med 16 ventiler og 140 hk er en mer passende motor for norske forhold. Men hvem har vel noe i mot en 2,8-liters sekser, den vil helt sikkert kle Z3. Da snakker vi også om en helt annen pris, men jeg er ganske sikker på at Z3s kjøreegenskaper ikke blir bedre av å få ekstra vekt på forhjulene.

BN 90507 har noen utstyrsdetaljer som i BMWs prisliste står oppført som ekstrautstyr. Det gjelder det allerede nevnte senkesettet med lettmetallfelger, pris kr. 6.010,-, elektriske vindusheiser kr 3.140,-, tåkelys kr. 1.790,-, elektrisk justerbare speil kr. 1.340,-, metallic lakk kr 4.660,- og kjørekomputer kr. 1.940,-. Det innebærer at BN 90507 koster 18.880 kroner over basisprisen på 325.000 kroner.

Og synes du det svarte interiøret er kjedelig er det nok av muligheter til individuell styling. BMW kan levere det meste når det gjelder fargekombinasjoner, men går du utover standardfargene må du regne med et aldri så lite pristillegg.

70 mil uten tak
Like etter Stavang svinger jeg inn på veien ut til Stavøy, en avstikker jeg kan anbefale hvis du er på disse kanter. Idet jeg setter kursen østover har jeg drøyt 500 km hjem. Men sluddbygene på Østlandet frister ikke, og jeg tar meg god tid. Jeg stopper ved det store helleristningsfeltet ved Ausevik før jeg kjører inn til Eikefjord, og videre inn på en smal og utfordrende veien i retning Hyen. På vei inn langs Gloppenfjorden kommer de første snøfnuggene, men det er ikke før jeg kommer ut tunnelen før Fjærland nedbøren blir så plagsom at jeg må på med kalesjen.

Den er enkel og rask å få på plass. Den har ikke innertrekk. Z3 har derfor noe høyere støynivå enn for eksempel en Golf Cabriolet som har kalesje med innertrekk. Men støynivået er ikke slitsomt; tvert i mot, bilen kler et slikt lydbilde. Kupéen føles rommelig også når taket er på plass. Sikten på skrå bakover er noe redusert, men sikten rett bakover er god og når du snur deg blir du overrasket hvor lav Z3 er over hekken.

Jeg velger å følge samme rute som jeg kom i morges; Sogndal, Lærdal og Gol. På fjellet over til Hemsedal møter jeg våt veibane, men etterhvert som minusgradene blir flere kryper også isen lenger inn på veien, og til slutt er det snø og is over hele veien. Heldigvis grovt føre med godt feste, men 225/50ZR16 sommerdekk er ikke akkurat det jeg foretrekker på dette føret.

Snø over fjellet
Men veien over til Hemsedal er rett og enkel og turen går uten problemer. På østsiden av fjellet regner det, og jeg får enda en opplevelse som gjør at jeg ikke hadde valgt 225/50 dekk. Der det ligger vann i hjulsporene røsker og river det ganske så slitsomt i rattet.

Vel hjemme har jeg 1090 km på triptelleren, og vet hvilken åpen toseter jeg skulle valgt. Z3 er langt fra perfekt, men du verden for en kjørefølelse BMW har greid å bygge inn i denne bilen. På svingete vei skal jeg påta meg å kjøre like kvikt eller kvikkere med en MX-5 eller Barchetta og helt sikkert kvikkere med en MGF, men ingen av disse tre gir den samme tunge og gode følelsen som Z3. Det er noe eget ved å sitte lavt og se panseret rett foran seg. Og når du har parkert Z3 er det nok av linjer å hvile blikket på. Z3 er akkurat passe barsk.

BMW Z3 1.8:
Motor: Firesylindret rekkemotor med en overliggende kamaksel og 2 ventiler pr sylinder. Elektronisk styrt innsprøyting og tenningsanlegg. Boring og slaglengde: 84,0 x 81,0 mm. Sylindervolum: 1796 ccm. 85 k (115 hk) v/5.500 o/min. 168 Nm v/3.900 o/min. Kompresjon: 9,7:1.
Transmisjon: Bakhjulsdrift. Femtrinns manuell gearkasse.
Bremser: Ventilerte skiver foran og skiver bak. ABS.
Dekk: 205/60HR15 Michelin Pilot HX. Testdekk: 225/50ZR16 Michelin Pilot HX. Hjuloppheng: Foran: Fjærben, triangelarmer og krengningsstabilisator. Bak: Skrufjærer, støtdempere, skråstilte triangelarmer og krengningsstabilisator.
Styring: Tannstang, servo. Svingdiameter: 10,0 meter.
Mål: Lengde: 402,5 cm. Bredde: 169,2 cm. Høyde: 128,8 cm. Akselavstand: 244,6 cm. Sporvidde f/b: 142,3/143,9 cm.
Vekter:
Egenvekt m/fører: 1150 kg. Tillatt totalvekt: 1400 kg.
Volum: Bagasjerom: 180 liter (VDA). Bensintank: 51 liter.
Akselerasjon: 0 til 80 km/t: 6,8 sek. 0 til 100 km/t: 10,5 sek.
Toppfart: 194 km/t.
Forbruk bykjøring: 1,09 l/mil.
Forbruk 90 km/t: 0,59 l/mil.
Testforbruk: 0,84 l/mil.
Pris: kr. 325.000,-.

Powered by Labrador CMS