Postkort fra Sibir – 2

Mazdas ikke helt tamme fantefølge fra Hiroshima, og med Frankfurt-messen som endestasjon etter 15.000 kilometer kjøring, har nå tilbakelagt cirka en tredel av strekningen, passert Irkutsk på Den Transsibirske Highway, og er helt uten skader de siste dagene.

Kuer i veien
Men om vi nærmer oss millionbyen Krasnoyarsk, er ikke det til hinder for at store flokker med kuer krysser veien, at biler står hulter til bulter etter kollisjoner eller at lastebilhjul har falt av og ligger midt i kjørefeltet.

Vi har i løpet av dagen sett minst 1000 forbikjøringer som umiddelbart hadde ført til førerkortbeslag i Norge.

Alt dette gjør kjøreopplevelsen spennende på en litt guffen måte. Og fortsatt dukker hull store som kumlokk opp uten forvarsel.

Bedre veier – mer trafikk
De åtte Mazda3 og fem Mazda CX-9 følgebiler får det stadig bedre ettersom følget ruller vestover.

Veien (nå M53) har færre hull, mer asfalt og er tidvis så rett at vi kunne teste toppfarten på «vår» bil utstyrt med 120 hk og Skyactiv teknologi: 202 km/t på headup-displayet over en ganske lang strekning bød ikke på problemer.

Vi hadde tidligere forsikret oss om at det stedlige politiets biler alle var av typen Lada, og ingen av dem så ut til å ha det travelt.

Om veien stadig blir bedre øker også trafikken. Mens vi lenger øst så mest japanske bruktbiler, ispedd noen slitne Volgaer og Ladaer, dukker det nå jevnlig opp tyske premiumbiler – og særlig X5 og X6 med sjåfører som uansett har det umåtelig travelt.

Samtidig ser vi flere Ladaer, og i dag den første bil med ikke-russiske skilt – en tsjekker i en godt lastet Lada Niva. Han hadde det definitivt ikke travelt.

Godt og konsekvent skiltet
Mye kan sies om det russiske veinettet, men skiltingen fungerer godt – under forutsetning at man er i stand til å lese russisk. Navigasjonen tar seg av det for oss.

Veimerkingen oppleves både tydelig, informativ og konsekvent. Skiltene er identiske med dem vi bruker, med unntak av at de er på gul bunn og svært lette å se. Fartsskilt ser vi derimot få av, så farten tilpasses ofte veiens beskaffenhet og bilens yteevne!

I tillegg til kuer og andre firebeinte, sitter også mange tobeinte langs veien klar til å selge deg nyplukkede bær og grønnsaker, eller noen klær.

Hullet i gulvet
Toalettforholdene langs M53 består for det meste av natur, og skulle du være så heldig å finne et hull i gulvet utenom på bensinstasjoner, så koster det gjerne fem kroner (25 rubler) å gjøre sitt fornødne om du ikke spiser først. Gjør gjerne det, for om veikroene er få, så smaker maten faktisk godt.

Attraksjonene står ikke akkurat i kø utenom de store byene. De russiske steppene oppleves nærmest som endeløse med kilometerlange åkrer. 50 mil på veien synes knapt på kartet.

Samtidig er det noe storslått over landskapet, noe du knapt finner andre steder enn på prærien i USA og Australia.

Om vi skal komme med en reiseanbefaling når du først har forvillet deg til disse trakter, så dra gjerne til Listvianka ved Baikal-sjøen. Umåtelig vakkert og rent – og fullt av russiske turister.

LES OGSÅ:

Postkort fra Sibir - 1

Tar den lange veien til Frankfurt