I en tilsynelatende stor bedrift, 2.000 kvadratmeter skriver de at den er på, produserer de hotrods i glassfiber. Biler så strøkne at inntil man banker på dem og finner ut at de ikke er bygget opp fra aluminium hentet på flyfabrikkenes overskuddslagre etter krigen, kunne de sklidd rett inn i bilder fra amerikanske striper i 50-årene.

De leverer et chassis som er felles for alle karosseriene. Åpenbart et ganske fleksibelt chassis for det kan ta mye rart i retning drivlinje, men det er stort sett Chevrolet Opala-komponenter som blir anbefalt. Det betyr at disse settene faktisk burde kunne selges med en viss suksess i Europa, for her mangler vi skikkelige hotrods. Opala er nemlig Brasils utgave av de siste generasjoner med Opel Rekord, og av dem finnes det fremdeles masse rester rundt omkring.

Som bildene viser bygger de en rekke forskjellige karosserier, og de eneste som ikke skal oppå denne ramma er en PickUp og en Delivery truck, begge modellert på Fords F1 fra 1948 til 1951. Her må du finne et passende F 100 eller C10/C20 understell for å få det til, men da blir det da også seende ganske riktig ut.

Fem skikkelige rods, favoritten min er en lav-taket Ford Tudor fra 1934. Fra samme Ford årgang finnes også en åpen utgave, Tudor Roadster, og en Coupé. Chevrolet 1938-etterlikningen er også ganske klassisk og 41 Willys-modellen ser også ut som en perle.

Underlig at man må helt til noe som heter Salvador do Sul helt syd i Brasil for å finne en så komplett bukett US-inspirerte rods.