Zero hurtiglader

Dette er en historie med noen paradokser. Zero, som var ganske hydrogen-orienterte (og som var pådriver for vår enestående hydrogenvei mellom Stavanger og Oslo), jobber nå også med andre fremdriftsmetoder som alternativer til fossile drivstoffer.

For eksempel begynner de å bli ganske opptatt av elektriske biler (selv om det er lenge siden vi har sett den søte lille el-bilen parkert ved deres kontorer like ved Blå).

Zero var pådriver til Transnova, og da denne organisasjonen ble tildelt 50 millioner kroner i nødarbeidshjelpemidler i januar i år, var det stor begeistring fra daværende samferdselsminister, for disse pengene skulle gå til 5.000 ladepunkter.

Det burde holde en stund for våre snaut 2.500 el-biler, antydet vi den gangen.

Nå viser det seg at akkurat dette regnestykket er lettere modifisert. Tallet på ladestasjoner man får for 50 mill. er likevel ikke mer enn 2.500 – 3.000 men til gjengjeld er det ingen som riktig vet hva slags ladestasjoner vi snakker om.

Hvilken standard?

Vi snakker om volter og amperer og sikringer og plugg-utforming – ingen er nemlig enige om størrelse og form på disse variablene. Noen av oss synes kanskje det er et lite poeng å nærme seg en forståelse av hva fremtidens elbil-invasjon vil kreve av mat.

220 volt med husholdningssikringer, kan du hente rett ut fra veggen, det trenger man ikke bygge en skog av ladestasjoner for å få til. Det er dessuten ikke veldig tilfredsstillende dersom du ønsker å fylle opp bilen din på mindre enn 8 timer.

Derfor er det gledelig at Zero, som de eneste vi kjenner til, har søkt om støtte fra Transnova til å sette opp ladestasjoner, samtidig som de har søkt om penger fra Forskningsrådet også.

De ønsker nemlig først å dra i gang et forprosjekt for å se på hvilken standard (eventuelt hvilke standarder) som kommer til å utkrystallisere seg. For det er helt klart at man må jobbe med standarder i denne bransjen også.

”Bilstrøm”

Selv om tyske RWE, som har lansert begrepet AutoStrohm – og det er faktisk folk som lar seg lure til å tro at det er en spesiell strøm, egnet til bil – viste oss pluggen og sine stasjoner ved høstens Frankfurt-utstilling, og forsikret at dette ville bli Europa-standarden i løpet av året, er spesialistene mindre sikre.

”Det er en rekke store interesser i dette racet”, sier Bjørnar Kruse i Zero som står i spissen for organisasjonens hurtigladerprosjekt. Slik jeg ser det, vil det antakelig bli tre systemer vi vil undersøke og velge mellom.

RWE-forslaget, et de arbeider med i Tokyo (Tepco) og som ser ut som om det kan bli den japanske standarden, og et sveitsisk 2-fase 32-amperes 230-volt system vi benyttet under sommerens Viking Rally og som viste seg å være både enkelt og meget brukbart”.

Kruse regner med at de vil være i gang med forprosjektet ved nyttårstider og at det ikke vil ta lang tid før de får opp de første hurtigladepunktene sine. 6-7 slike regner han med neste år, men målet er å få hurtiglader-muligheter på hele strekningen Steinkjer – Stavanger.

Hurtiglading

”Rekkevidde og ladetid er selvfølgelig noe av det som kan bremse på elbilenes popularitet,” sier Kruse og drar frem noen enkle fakta.

Med strøm ut av veggen, 220 volt og 10 ampere, får man ut 2,3 kW. Da er det ganske enkelt å regne ut hvor lang tid det tar å lade opp en Think med batterier på 28 kWh. Åpenbart et stykke over 10 timer.

Med et ladesystem på 400 volt og 63 ampere trefase, kan man hente ut 43 kW. Da er man nede på en kaffekopp ladetid – under forutsetning at bilen kan ta den ladningen.

Det er selvfølgelig flott at vi er i ferd med å få ut et antall fyllestasjoner for våre el-biler, men det låter unektelig ganske fornuftig å starte i den enden Zero nå gjør.

Det som er litt underlig, er at det er de som på mange måter satte i gang ballet, som nå må vise hvordan det er smart å oppføre seg.