REDDET! Det underlige SAAB-museet

En ting er at de av oss som er vant til å lese kataloger for bilauksjoner har vent oss til et språk som ikke er sant. Hvordan forfatterne klarer å manipulere historien og få feil, skader og mangler til å bli noe attraktivt som egentlig er verd enda en million dollar.

Man kan vanskelig si at forfatterne her er annet enn nøkterne. Hør bare her:

«Denne bilen har vært holdt kjørbar men er sliten, høyresiden er dårlig, trenger karosserirenovering..» heter det om en av de virkelige juvelene og en av de eldste Saabene overhodet.

Eller om en 96 Monte Carlo, tidligere eier Prins Bertil: «Overhalt, fronten skiftet, kan stilles spørsmål ved det utførte arbeidet. Dårlig tilpassing.»

Det er nesten så man har følelsen av at det ikke var noe særlig ønske om at noen skulle by.

Men det gjorde de. Innen fristen i forrige uke var det kommet inn mer enn 500 bud, mange av dem på en eller to biler, men det det endte med var at et konsortium av kommune, Wallenbergene (som opprinnelig eide Saab) og fly-Saab gikk sammen om å redde samlingen.

Til en pris, ryktes det, av 28 millioner SEK.

Det de har fått er blant annet 26 eksemplarer av de vanlige produksjonsmodellene opp til type 96, altså både totaktere og firetaktere. I tillegg kommer 8 spennende Sonetter av alle typer, også to av den aller tidligste.

En av dem fikk BIL låne for 15 års tid siden da vi var på et lite besøk med en Renault Spyder.

«Går bra» står det om den bilen. Det kan jeg bekrefte. Erik Carlsson kan bekrefte at de to Formel Junior-bilene i samlingen derimot ikke var så vellykket. Masse vekt over forhjulene heter understyring. I store porsjoner.

At jeg har kjørt den står det imidlertid ikke noe om i katalogen. Derimot er pressen nevnt i andre sammenhenger:

Om 99-modellen som ble vist i Frankfurt i 1977 kan vi lese at «bilen er fin og kjørbar, riktignok er det gjennomført en større reparasjon etter at en motorjournalist parkerte bilen i et tre…»

Og vi har en nydelig 15 år gammel 9-5 «Prøvebil anvendt til pressekjøring, men fullt kjørbar.»

Det er flere underlige prototyper der, en 95 som skulle bli 98 – som aldri ble noe av. En stasjonsvogn på 99. Et «multikarosseri» der eieren kunne bytte ut noen biter og få en sedan, en kombikupe, en stasjonsvogn eller en campingbil der «alle karosserideler finnes».

Vi finner Monsteret der, en 93 med to av de tresylindrede totakterne koblet til en rekkesekser «kjørt 223 km/t under ei godkjente omstendigheter», og «Paddan». En 96 som ble gjort så bred at de kunne prøvekjøre 99-plattformen uten at det ble åpenbart at dette var noe nytt.

Men vi finner også sånne morsomme biler, som den opprinnelige 99-prototypen som fabrikken hadde utstyrt med en underlig Daihatsu-logo. De visste ikke engang, påstås det i ettertid, at det fantes noen bil med det navnet. De bare syntes det hørtes japansk ut.

Og så har vi den eldste nittinian. På bildet ser du et vrak med rust og grunningsflekker og falmet maling og uten vinduer og tvilsomt panser. Der står det: «Kan være nr. 1. Renoveringsobjekt. Motor og girkasse ved siden av. Mangler innredning. Flerfarget».

Vi finner alt av konseptbiler der, også Bjørn Envalls opprinnelige, EV1 fra 1984 «fullt fungerende med 285 hk 2 l. turbo, patina med sprekker i lakken, solbleket interiør, dårlig markfrigång».

Og alle konseptbilene fra 2000-tallet står der, inklusive den fantastiske AeroX fra 2006. Mange av de bilene har vi sett kjørende, ført av lekre modeller, på promotion-filmer. Nå kan vi lese «Veier mer enn 2 tonn. Dyttbar. Fiktivt batteri i bagasjen, tom motor».

Men det nytter ikke å komme inn på hele det fantastiske utvalget her. Vi får være glad samlingen er reddet, det kan uten tvil ryddes opp ganske mye i den, og du kan jo selv sette opp en liste over hva DU helst ville hatt i en skikkelig, konsentrert Saab-samling.

For alle de 124 gjenstandene i katalogen (inkl. lastebilen og Saabo campingvognen og elbilen som gikk som postbil og James Bond-bilen og, og og…) finner du ved å laste ned DENNE PDF-FILA.