-
ExhibitionPoint AS:
Avdelingsleder
-
Teknisk Bureau AS:
Bilmekaniker
-
AutoProff Norge AS:
Vurderingsspesialist
-
Toyota Asker og Bærum:
Salgskonsulent
-
Jensen & Scheele Bil:
Markedssjef
-
Toyota Insurance Services:
Leader- Strategic Projects
-
Møller Bil Kongsvinger:
Lærling
-
Bilia Norge AS:
Regiondirektør, Volvo
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Porsche Center Asker & Bærum:
Selger nye Porsche
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Saferec AS:
Mekaniker
-
Bærum Bilverksted AS:
Bilmekaniker/Teknisk leder/Kundemottaker
-
Bilia Norge AS:
Delesjef
-
MECA Service AS:
Avdelingsleder
-
MECA Service AS:
Kundemottaker
-
MECA Service AS:
Teknisk leder
-
MECA Service AS:
Mekaniker
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Mekanikere og mekaniker-lærlinger
-
Bertel O. Steen Lastebil og Buss:
Mekaniker
-
Car-O-Liner Norge:
Field Service medarbeider
-
Harald A. Møller AS:
Forretningsutvikler Servicemarked
-
Knoks Bildeler AS:
Mekaniker
-
Stjørdal Auto AS:
Innkjøper
-
Kristiansund Karosseri AS:
Biloppretter
-
Ydse Auto AS:
Bilmekaniker
-
Bilskadesenteret Voss AS:
Biloppretter
-
MyCar:
Innkjøper
50 år med hydrogen
GMs første hydrogenbil kan feire femti års jubileum i år. Den var et direkte resultat av Kennedys månelandingsdrøm.
Batman og Star Trek er to sterke innslag som på en måte definerer 1966. Det samme er USA-president John F. Kennedys drøm om å få en mann til månen. Det resulterte i Neils Armstrongs første skritt der, i 1969.
Og i dag kan 91 år gamle Floyd Wyczalek fortelle om et 200 mann sterkt team som jobbet med å overføre NASAs brenselcelleteknologi til noe på landeveien.
Han var nemlig prosjektsjef for Electrovan, GMs første forsøk på å bygge en bil med hydrogen- og brenselcelledrift. Prosjektet startet i januar 1966 og var ferdig 10 måneder senere. «Første gang vi viste den var under et arrangement vi kalte Progress of Power i oktober» forteller han.
Man brukte en GMC Handivan. Det var godt den var ganske robust, for da det hele var installert, en kraftmaskin som leverte 32 kW (60 kW max) fra 32 tynn-elektrode brenselceller i serie. Og der anlegget inneholdt 250 meter plastslanger og 200 liter elektrolytt, veide hele greia godt over 3000 kilo.
Den greide 0-100 på et halvt minutt omtrent, kom opp i litt over 100 og hadde en rekkevidde mellom fyllinger på litt over 200 km. Den ble aldri brukt på området utenfor Warren tekniske senter «og platinaen (i brenselcellene) alene kostet mer enn nok til å kjøpe en helt flåte Handivan» fortalte Wyczalek senere.
Ikke fantes det hydrogen-tilførsel heller, så bilen ble stablet bort i et lager. Folk trodde faktisk den var hogget inntil noen oppdaget den i 2001. Da ble den pusset opp og restaurert og er et minne både over det som har vært, og om hvor langt denne teknologien er kommet i dag.
Noe jeg også kan fortelle om. For den første brenselcellebilen jeg kjørte var en TN 310 minibuss fra Mercedes, ganske fullstappet av hydrogendingser – først og fremst tanker – enda denne ikke en gang brukte brenselceller. Her gikk komprimert hydrogen rett i en forbrenningsmotor.
Like etter møtte jeg en 280 TE fra Mercedes, den hadde en «vanlig» motor som kunne gå enten på bensin eller på hydrogen. Det var vanskelig å forstå vitsen.
Men når vi ser en «vanlig» Hyundai ix 35, der brenselcelle-drivlinjen ikke tar opp ekstra plass, begynner det å bli ganske klart at vi snakker om fremskritt.