Dette beskrives, grav alvorlig, av både Italdesign – som er en seriøs partner i Volkswagen Gruppen, og Airbus som ikke er mindre seriøs (€ 67 mrd. omsetning i fjor, 134.000 ansatte) som en flyvende-bil drøm som endelig går i oppfyllelse.

PopUp kaller de resultatet av at de har sittet og tenkt sammen. De kom altså frem til et «modulært, helelektrisk, null-utslipps system som er bygget for å frigjøre noen fra trafikk-korker i tettbygde strøk.»

«PopUp ser for seg et modulsystem for multi-modal transport som gjør bruk av både landevei og luftrom».

De har jobbet ut fra et 2030-scenario og presenterer altså et tre-nivå opplegg:

- En kunstig intelligens plattform som bruker informasjoner om reisemåter- og ruter til å planlegge alternative scenarier som skal muliggjøre en sømløs reise-opplevelse.

- Et kjøretøy bygget som en kapsel for passasjerer som kan kobles til to forskjellige og uavhengige moduler, bakkemodulen og luftmodulen. Andre transport-instrumenter, for eksempel tog eller Hyperloop, bør også kunne ta med seg passasjer-poden.

- En interface modul som kan «snakke» med brukere i et fullstendig virtuelt miljø.

Det var alvoret, og så legges det også til at PopUp kombinerer fleksibiliteten til en liten to-seter med friheten og farten til en VTOL, og kombinerer dermed både bil- og fly-opplevelsen.

I sentrum star altså den lille to-seteren, en virkelig hi-tech monocoque av karbonfiber som måler 2,6 meter i lengden, 1,4 i bredde og 1,5 i høyden.

Til vanlig er den koblet oppå en bakkemodul – en elmotorisert plattform med fire hjul. Den måler 5 x 4,4 meter og blir til en autonom drone som da på mest effektiv måte kan frakte pod’en fra A til B.

Og når øvelsen er over finner både bakke- og luftmodulen tilbake hjem, der de kobler seg opp mot en ladestasjon og venter på nye oppdrag.

Men ser du virkelig for deg mengder av 4,4 x 5 meters moduler som skal løfte på mer enn fire kubikk og summe gatelangs? Og har du noen gang hørt om åtte propeller som kontra-roterer lydløst?

Jeg fikk også en klar følelse av at dette prosjektet ikke har noe som helst å gjøre med et annet som drives av Airbus, som heter Urban Air Mobility og som har lovet oss en levende prototype – kanskje i løpet av dette året.

Så tror jeg på Genève-drømmen?

Nei.

Oppi dette fremtids-sirkuset er det enkelt å overse bilen deres, ZeroUno, som faktisk skal i produksjon. 

Vi har riktignok vist deg den før, men jeg må trekke meg litt: den ser faktisk mye bedre ut i virkeligheten enn på bilder.

Fremdeles litt ungguttedrøm, ja visst, men faktisk mer tilbakeholdende enn de første bilene ga inntrykk av.

På standen påsto de at de allerede hadde fått de første bestillingene.

La meg bare kort gjengi alle de spesifikasjonene vi ikke hadde forrige gang:

Den måler 485 x 120 x 197 cm og har en akselavstand på 265 cm. Motoren er som sagt 5,2-literen fra konsernet, V10, 610 hk og 560 Nm – det hele ved 6500 omdreininger. 7-trinns kasse med manualer under rattet.

Når de også forteller firehjulsdrift høres det nesten ut som det er Lamborghini hele veien under skallet. Selv om 73 liters bensintank ikke er standard der.

Var det gøy å fantasere litt fremtid i et par minutter på Italdesign-standen?

Ja, definitivt.