Det var søndagsbilaget til Corriere della Sera som i desember 1962 spurte: «Kommer vi til å kjøre rundt slik?»

Det kan vi trygt svare på: «Ikke ennå, men det skulle ikke forundre meg om det går i den retningen».

Men poenget er at i dagens munnbind- & sosial-distanse-situasjon hadde kanskje en flåte av disse vært aktuell. Elektriske kickscootere med osteklokke over?

Domenica del Corriere ble spesielt kjent for forsidene sine. Enten var de fantastiske tegninger av store drama som ingen hadde kunne ta fotos av. Styrtende passasjerfly – sett ovenfra. Dramatiske bilulykker med likene liggende strødd.

Ganske bra det ekte bildet av Jesu korsfestelse som Fader Maria Ernetti Pellegrino hadde tatt ved hjelp av sin egen oppfinnelse som het Chronovisor. Den kunne se bakover i tid!

Walter Molino var en av de bedre illustratørene de brukte. Han er også enestående i bladets historie ved å han fungert fast der i nesten 30 år.

Han gjorde tegneserier før krigen, og ble litt Mussolini-yndling, så han ble bedt om å gjøre karikaturer i noen av de kjente fascistavisene. Men før krigen var han nok best kjent for tegneseriene sine.

Blant annet en – og den passer jo også godt i dagens situasjon – som handlet om Virus (og trollmannen i den døde skog.) der hr. Virus forresten ser virkelig helt gal ut.

Forresten – de kjøretøyene han tegnet her i 1962 ble døpt Singoletta – der «sigle» er nøkkelordet. Inne i bladet er det en litt mer nøyaktig konstruksjonstegning av vidunderet. 

Nedturen er selvfølgelig at drivlinjen ikke er Atom eller noe tilsvarende, men en 125-kubikk bensinmotor. La oss bytte den ut med en liten elmotor, så snakker vi vi allikevel.