Autonom i bakgården

Det er ikke lenge siden vi kunne lese at Volvo og Uber la 300 millioner dollar i en felles pott for å utvikle autonome biler.

Vi leser om Google og andre kjemper som bruker milliarder for å utvikle selvkjørende biler. Og vi leser om de store bilfabrikkene som regner med å ha sine på veien i 2020, mens Tesla mer eller mindre forteller oss at de har sin klar, i butikken sin, i dag.

Og så, stille og rolig, begynne det plutselig å trille rundt noen Zoe-Renaulter og MiEV-Mitsubishier, uten antydning til fører, men definitivt med passasjerer, i One North-distriktet i Singapore.

Greit – det er ikke Singapores mest trafikkerte område, det ser mer ut som en stor campus, og det vrimler i hvert fall av virrete fotgjengere der.

Jeg sier heller ikke at nuTonomy har knekket alle robotbil-kodene, men de har i hvert fall banket alle de store kollegene når det gjelder å komme først til mølla med et publikums-åpent taxi-system.

Og det uten at bilene i det hele tatt er så spesielle at de er verdt å se nærmere på. Det er bare det at de er utstyrt med et ganske avansert robot-system. Og det er kanskje der hemmeligheten ligger?

«Den eneste teknologien man behøver å legge inn i robotiserte biler, er robot-teknologi», forklarer Karl Iganemma for alle som vil høre på. «De bilene trenger ingen spesialisert bil-teknologi, men det er det bilfabrikkene også jobber med.»

Underforstått: «Det kaster ikke vi bort tid på, og derfor er vi kommet hit først.»

Iganemma, født i Detroit og med lærlingejobb hos GM, grunnla nuTonomy sammen med en annen kompis fra MIT, Emilio Frazzoli. De fikk med seg Singapore på eksperimentet. Byen har lenge lett etter en «disruptive» rolle innen moderne transportsystemer, og bidrar åpenbart med liberal økonomisk hjelp.

For nuTonomy er blant de få it-selskaper som ikke kaster seg rundt og henter inn noen milliarder dollars i nytegninger annenhver måned. De skaffet seg 16 millioner dollar i funding nå i mai – det er det, ser det ut til, de har å leve på nå.

Og de har altså bygget hjerner, sensorer og servoer som forholdvis enkelt kan bygges inn i forholdsvis enkle elektriske biler.

«Soft waren funker bra» sier Iganemma til Financial Times. «Men bra er ikke bra nok. Vi har ennå ikke nådd det nivået vi må ligge på hvis det virkelig skal kunne rulles ut. For dette må bli perfekt.»

Men han forklarer at algoritmene er slik at dersom systemet må velge mellom flere brudd på trafikkreglene, vil det velge den med lavest prioritet. Og dersom det ikke forstår hva som må gjøres, kan den i det minste stanse det hele, og signalisere etter hjelp.

Det har vist seg at systemet kan bli forvirret. En fyr kledd ut som kylling i forbindelse med et reklamestunt, skapte problemer.

Vi har hørt mye om at Google har tilbakelagt mange millioner autonome kilometer på vanlige landeveier. Og Uber skal ha hundre biler på gatene i Pittsburgh ganske snart.

Nå er veien videre at nuTonomy må passere noen milepæler Singapore by har plassert ut. Når de oppgavene er utført skal de få lov til å bevege seg inn på andre områder av byen.

Der hvor utfordringene er større enn ulovlig parkering og mengder av fotgjengere.

Både Singapore og nuTonomy regner imidlertid at hele øya blir dekket av et autonomt taxi-teppe innen 2018.

Det er veldig lite sannsynlig at bittelille nuTonomy har kommet lenger, teknologisk, enn noen av disse gigantene. Men i alle sånne David og Goliath situasjoner er det innmari morsomt når den lille kan score et poeng eller to på de store.

Jeg sier ikke at nuTonomy kommer til å vinne dette slaget, men de har i hvert fall sørget for at det blir vanskelig for noen av de store å skryte på seg «Verdens Første».