Fisker Ronin

Ronin 25 år etter filmen:

Se de rå bilscenene fra originale Ronin

Biler i forfølgelsesscener – omtrent like aktuelle, men allikevel like fascinerende, som dinosaurer. Fisker kalte sin nyeste sportsbil opp etter en av de mest hjerte-i-halsen-bil-kræsj-bang-filmene noensinne.

Publisert Sist oppdatert

Hva gjorde dere da dere da dere leste at det blant Fiskers fremtidige modeller skal dukke opp en elektrisk familiebil med taket ned – og at den skal hete Rodin?

Det første jeg gjorde var å spørre: tror jeg på denne?

Ja-svaret satt langt inne, men jeg landet på ja fordi bilen er utviklet i noe Henrik Fisker kaller Magic Works – en designavdeling som jobber helt for seg selv ute i Oxfordshire.

Sjefen der er David King, en fyr jeg har masse respekt for. I 30 år har han jobbet med biler som går fort. For det meste hos Aston Martin der han aldri har latt seg distrahere av selskapets mange forretningsmessige opp- og nedturer, men hele tiden fokusert på det en Aston Martin skal være. Også i den tiden mektige Ford kastet store skygger over virksomheten.

Bra mann. Derfor tror jeg – nesten like meget som jeg håper – at dette blir noe av.

Actionhelter

Det neste jeg gjorde var selvfølgelig å bla frem 1998-filmen, Ronin. 25 år siden, med noen kjøreopptak du ikke finner make til i dag.

John Frankenheimer gjorde filmen – bokstavelig talt. Computer genererte scener finnes ikke, han filmet en rekke av de råeste scenene selv og hadde en rolleliste som var en hvem-er-hvem oversikt over det tøffeste i action på den tiden.

Se Robert de Niro dra på rattet i noen av de heftigste motsatt-kjøreretning-i-trafikkert-trefelts-tunnel for eksempel, og ikke tenk på at rattet hans er fake – i høyresetet sitter stuntføreren i disse scenene og er den virkelig sjåføren.

Men både de Niro og Skip Sudduth gjorde mange av stuntscenene selv, sammen med bl.a. Formel 1-føreren Jean-Pierre Jarier.

Storien skjønner jeg fremdeles ikke alt av. Masse ex-CIA-folk som er på jakt etter en stor koffert (Rimova selvfølgelig) som noen ex-KGB-folk har. Den dag i dag vet jeg ikke hva kofferten inneholdt – men glem plottet og nyt flowen og bilene.

Realistisk

Til noen scener i åsene bak Nice har vi en nitro-matet Audi S8, en Citroën XM, Peugeot 604 og en Mercedes-Benz 450 SEL med mengder av hårete terrengkjøring og de obligatoriske landsbymarkedene der fisk og frukt fyker i alle retninger.

Men dette er også en av de gode tingene med filmen – den inneholder ingen av de opplagte scenene fra denne type kjøring – ingen utrolige hopp i sakte film, ingen uforklarlige eksplosjoner med omfang du overhodet ikke tror på og bilene er ikke antydninga av utrolige superbiler eller bolete V-åttere.

Og ikke noe av klippingen er slik at du plutselig befinner deg utenfor motorstøy og svidde dekk du er midt inne i kaoset hele tiden. Dette er en film med virtuell lukt også – selv om det er umulig!

Motorstøy ja. Der Fast & Furious ville kjørt en fengende soundtrack over alle forfølgelsene, sørger Frankenheim for at det er mishandlede motorer og skrikende hjul som bombarderer ørene. Og de få gangene noen bruker håndbrekket, er det ikke for å kontrollere dramatisk harmoniske sladder, men for – ganske realistisk – å hjelpe til med en bråstopp eller en stygg tverrsladd.

Peugeot versus BMW

I Paris-kaoset er det i første rekke en Peugeot 406 mot en E34 generasjon BMW M1 – du vil ikke tro hvor bra Peugeoten klarer seg. På tross av forhjulsdrift der bilen virkelig slet for å få feste ut av brå svinger – realistisk ned til minste detalj.

Kjøretøyene er av den typen du kan tro på. Og filmingen er så tett at du får mer og mer følelsen av at du kommer til å bruke den neste måneden til å hjelpe med å skrive skademeldinger og opptre som vitne.

Paris-opptakene er helt ubegripelige. Frankenheim fikk tillatelse, som den første på mange ti-år, til å skyte i Paris midt på natten, og hvor mange tunneler og hovedårer langs Seinen som måtte stenges for at han kunne fullføre, aner jeg ikke.

Det er nesten slik at du begynner å tro at de gjennomførte filmingen og kjøringen først. Etterpå gjorde de opp for skadene og ba om unnskyldning.

Filmen ble ikke godt behandlet av distribusjonen i 1998 og den endte opp med å hente inn litt over 70 millioner globalt. For en film som hadde hatt et budsjett på 55 millioner regnes dette som elendig margin.

Trøsten for Frankenheimer og de som var med må være at her har de skapt noe som aldri kan repeteres eller gjøres bedre.

Du har kanskje et bibliotek der du kan hente frem hele filmen. Ellers er Youtube full av både forgrunns- og bakgrunnsmaterialer. Vi har hektet på to under artikkelen, som du kan gå rett inn på. Den ene er fra Paris, den andre fra Provence.

Og som de sier på TV: Ikke prøv dette hjemme.

Og jo – forresten – Ronin = en japansk vandringsmann. Opprinnelig en samurai uten sjef. I dag en salaryman som har mistet jobben.

Powered by Labrador CMS