Little Red Corvette med Prince

Ikke har jeg tenkt å diskutere hvem av disse to som er den største artisten heller, men jeg kunne tenke meg å spørre Hr. prins om, en gang, hvorfor han slapp den lille røde Corvetten i 1983 – en av de få årgangene GM ikke produserte Corvette.

Og hva tenkte han da GM for noen år siden hang opp enorme plakater med en 1963-modell Corvette og teksten ”Dem skriver ikke sanger om Volvo (hvilket forresten noen gjør).

Den lille røde Corvetten var vel den første virkelig store hit’en til Prince. De foregående hadde vært såpass fulle av seksuelle hentydninger, at han ikke fikk spilletid på pripne amerikanske radiostasjoner.

Nå må man ikke tro at ’Corvetten er søndagsskole-ren akkurat, men her har han skjult antydningene så godt at det er først i etterkant vi har klart å tolke en del av strofene.

Hun som hadde lommen full av ”horses”, Trojanske, drev for eksempel ikke og handlet med en spesiell slags heroin som noen av oss trodde for 25 år siden, Trojan viste seg å være et kondom-merke. Her hjemme var det vel Blausiegel West garanteres Best som var mest trendy?

Og når den lille røde Corvetten blir hennes lille røde love machine, som han ønsker å temme, hvis hun bare vil gi ham nøklene, begynner det å bli åpenbart at dette ikke bare dreier seg om biler. Men jeg klarer meg lenge med ”Little red Corvette / Baby you’re much too fast / Little red Corvette”. For meg er det bilsang mer enn nok.

VIDEO:

Her er den: http://vids.myspace.com/index.cfm?fuseaction=vids.individual&videoid=11867120

Les Embouteillages med Sanseverino

Første gang jeg hørte Sanseverino varmet han opp for fantastiske Michel Fugain på en scene i Paris. Synd for Fugain, han hadde ikke valgt sin entre-partner med omhu, for det var Sanseverino jeg husket etterpå.

Hadde Øystein Sunde vært fransk hadde han vært Sanseverino. En fantastisk gitar, et burlesk, sprudlende språk med musikk som har innslag fra jazz og fra sigøyner-Django Reinhardt. Og alt innimellom.

Embouteillage betyr i denne sammenheng trafikk-kork, av det seriøse slaget. Og det er liksom ikke grenser for hva han oserserverer der han sitter. Jenter i biler og kule gutter på motorsykler (men det finnes jo jenter på motorsykler også forteller han, langt under hjelmene og en er kanskje damen i hans liv).

Og så er det litt om ambulansesjåførene, og litt om de kraftige folkene høyt oppe i lastebilene sine, og litt om hvordan han fomler med radioen og retter på speilet for at det ikke skal bli alt for åpenbart at han har begynt å glane på en spesiell dame.

En glitrende liten stemningsrapport som likner litt på deler av Jacques Tatis utrolige film ”Trafic”. Hvem kan glemme bildene av alle som satt fast i korken og åndsfraværende pillet seg i nesen, eller pusset brillene, eller klemte ut en kvise? Dette er musikken til denne filmen, selv om det slett ikke er det.

Sanseverino bør oppdages av alle dere der ute, ikke bare fordi han har en låt som har med biler å gjøre, men fordi han er en av de mest komplette populærmusikere som finnes for tiden.

Det får ikke hjelpe at han også har et fornavn, Stéphane, og at han er halvt napoletansk. Jeg tilgir ham til og med at det var hans stemme som ble brukt i alle radioannonsene i sommer som fortalte om røykeforbud på offentlig sted i Frankrike.

Fyren er simpelthen fabelaktig, og jeg er veldig glad for at jeg fant et bilalibi slik at jeg kunne introdusere ham her.

VIDEO:

Her er en smakebit på den fengende musikken: http://www.youtube.com/watch?v=RRd8o0aSOmQ