-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Hjelpearbeider
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Møller Bil Åsane:
Nybilselger
-
Møller Bil Oslo Vest:
Leasingansvarlig/takserer
-
Møller Bil Oslo Vest:
Kundefrontmedarbeider
-
Nardo Bil AS:
Chief Operating Officer
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Møller Bil Rud:
Bilmekaniker
-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Takserer
-
Møller Bil Bruktbilsenter Hvam:
Salgssjef/Plassjef
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Bilia Insignia:
Teamleder Verksted, Insignia
-
Enger & Hedlund AS:
Key Account Manager
-
Porsche Center Son:
Avdelingsleder skadeverksted
-
Motor-Trade AS:
Salgssjef
-
Bilia Norge AS:
Resepsjonssjef
-
RøhneSelmer AS:
Operativ Salgsleder
-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Werksta Bergen Fana:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Vinnerbilen som aldri ble bygget
Nyeste Lotus – ikke akkurat elektrisk
Dette er Lotusen som ikke vant Cam-Am serien i 1970. Ganske enkelt fordi den ikke deltok. Og den deltok ikke fordi den ganske enkelt ikke ble bygget. Det blir den nå.
Det har lenge vært kjent at Clive Chapman, sønnen til Lotus-kongen, Colin Chapman, i tillegg til sitt Classic Team Lotus har fått den ordentlige Lotus til å sette opp en divisjon som heter Lotus Advanced Performance.
Og dermed må Geely ha vært inne i bildet med en tommel opp.
Kudos i mengder til en bilprodusent som ikke ante hva en Lotus på fire hjul var før for ti års tid siden. At de så aktivt fremhever ikke bare historien, men også den manglende historien, fortjener applaus.
Fra 1970 til 2024
For her har Clive hentet frem gamle 1:4 og 1:10 tegninger, digitalisert det hele, og bygget en moderne Type 66 – med de modifikasjoner som er nødvendige (og noen som bare er ønskelige) for en bil som skal ut på en banen i 2024.
Historien er grei. Can-Am var en fantastisk serie, der det var fritt frem nesten overalt, med fire hjul og skuddsikre amerikanske V8-motorer uten tøv som overliggende kamaksler eller annet europeisk jåleri.
Det var masse penger i serien også – listen over europeiske deltakere er lang og imponerende – til og med Ferrari var der (med sin egen 7-liters motor). Så Colin Chapman ba en av designerne sine, Geoff Ferris, sette i gang med et Can Am prosjekt.
Men Chapman var så konsentrert om Formel 1 at prosjektet aldri kom lenger enn til design-stadiet og Ferris gikk videre til Brabham og deretter Penske.
Mange jern i ilden
Dette må ha vært en utrolig travel tid hos Lotus. Type 64 var en firegangerfire racer for Indianapolis 1970 der den ene ble knust under trening av Mario Andretti – de andre bilene startet ikke og har aldri kjørt en meter før en restaurert en dukket opp for noen år siden.
Type 65 var Europa – den laveste lukkede bilen jeg noensinne har kjør i tett Oslo-trafikk, svett men moro. Hopp over fem andre prosjekter og rull frem til Type 72 – en av de mest revolusjonerende Formel 1-bilene ever, også bygget for 1970-sesongen.
Den tok konstruksjonsmesterskapet allerede første året med innenbords bremser, radiatorer i podene på siden og ikke foran (det var det meningen at Type 66 også skulle hatt, sier Chapman jr.) og verdens største tefat som hekkspoiler.
1972: Fittipaldi verdensmester og Lotus igjen konstruksjonsmester. I 1973 stjal Ronnie Peterson og Emerson Fittipaldi poeng fra hverandre så Jackie Stewart tok mesterskapet, men Lotus 72 fremdeles på toppen av konstruksjonspallen.
Bilen var konkurransedyktig helt til 1975 – og det er ganske åpenbart at Type 66 var ment å være en 72 med lukket karosseri.
Håndbygget
Nå skal noen altså få muligheter til å sjekke dette i praksis.
En stor debut i Monterey viser at dette er ikke noen vanlig restomod-operasjon. Her er det snakk om nybygde biler, moderne teknologi etter gammel oppskrift, håndbygget, sågar med innsats fra dem som var med å bygge slektningene for femti år siden.
Det er vel ingen som har samlet så mange gamle ex-Lotus-ansatte som Classic Team Lotus, og det er ikke få av sine «egne» biler disse folkene har gjenoppbygget.
Moderne bensintanker og veltebøyle hører til de moderne oppgraderingene, og en klikk-klakk kasse med en clutch som lar seg betjene av dagens leggmuskler sammen med servostyring og antilock i bremseavdelingen gjør bilen spiselig for folk som ikke er vant til historisk.
Det er også et anti-stall system her, og revers! Ikke akkurat standard i Can-Am.
Strukturen er også modifisert. Chassiset er nå bøyde og limte aluminiumsplater som i Elise fra 1996. Ikke noen rørramme nei. Og karosseriet er bygget med et 1970-fremmed materiale som heter karbonfiber.
800 hestekrefter
Om motoren er det ikke sagt annet enn at det er en støtstang-Våtter som representerer den aktuelle tidsepoken. Vi kan vel regne med at det er en Chevrolet crate-motor, som nesten alle i Can-Am løypa brukte.
Se ikke bort fra 800 hester og nær 9.000 – slike verdier ble også oppnådd for 50 år siden.
Det er foreløpig ikke sagt noe om vekten, men Lotuscars sier at prestasjonene er på høyde med moderne GT3-biler.
Ti slik skal bygges – like mange som det var Can-Am løp i 1970. Stykkprisen er i overkant av en million pund.
Og dette er bare første ledd på dette nye Lotus-sporet. Clive Chapman forteller at han har gravd frem mange andre lovende kandidater fra sitt enorme – og velorganiserte – arkiv.
Gold Leaf
Men det er trist at man må være så politisk korrekt også på plenen i Monterey.
I beskrivelsen av bilen skriver Lotus i sin pressemelding at den blir vist frem i sin klassiske livré – man ser det på de røde, hvite og gullfargene som Lotus brukte på racerbilene på tidlig 70-tall – og som også ville vært brukt på Type 66 sammen med den altvinnende Type 72.
Hvorfor i all verden kunne de ikke kalle en spade en spade. Gold Leaf Team Lotus er en av det best kjente racing-uniformene ever. Det får ikke hjelpe om det representerer nikotin!
Patetisk unlabelled.