Drømmeseier for Veiby

Før løpet uttalte Ole Christian Veiby at VM-runden i Polen er hans favorittløp. Han spådde at det ville bli en fartsfest, og Kongsvinger-gutten var bokstavelig talt med på notene og var alt annet enn festbrems.

Unggutten, som fylte 21 år for 15 dager siden, var den store overraskelsen da han og kartleser Stig Rune Skjærmoen satte samtlige konkurrenter på plass og sikret seg sin første seier i WRC2.

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg hadde i hvert fall ikke forventet at jeg skulle komme til Polen og slå Pontus (Tidemand). Nei, dette er skikkelig kult, sier han med et bredt smil.

For å sette prestasjonen litt i perspektiv, så var Rally Polen bare hans sjuende start i WRC2, og hans 22. VM-løp i karrieren. Han har deltatt i Polen en gang tidligere, da han i fjor kjørte inn til tredjeplass i JWRC i en bil med forhjulstrekk. Det er noe helt annet enn en Skoda Fabia R5 med firehjulstrekk som han kjører nå.

– Jeg er så utrolig stolt. Ved å vinne WRC2 for første gang i karrieren har jeg brutt en ny barriere. Det er så godt å tenke på, slår han fast.

Etter tredjeplass på den korte åpningsetappen torsdag kveld, innledet Ole med å vinne fredagens første etappe. Han overtok dermed også sammenlagtledelsen. Etter det så Ole seg aldri tilbake – selv om han lenge hadde en spennende duell mot Pontus Tidemand.

– Det var utrolig kult å bli jaget av Pontus. Vi pushet hverandre hele veien, men jeg klarte å ta noen tideler her og noen sekunder der, slik at jeg sakte men sikkert økte ledelsen. Plutselig hadde jeg et forsprang på 17 sekunder, sier Ole Christian.

– Før noen av etappene bestemte jeg meg for å kline til skikkelig. Lot det briste eller bære. Vi visste at vi måtte gasse for å holde Pontus bak oss. På noen av prøvene var det flat out. Jeg har aldri kjørt så fort tidligere, sier en svært fornøyd Ole Christian Veiby, som en liten stund var redd for at en punktering ville ødelegge for seiersmulighetene.

– Jeg fryktet at seieren ville ryke da jeg punkterte på høyre bakhjul på SS17. Da satset jeg som en villmann for ikke å tape for mye. Det var på håret at det ikke gikk til skogs i et par venstresvinger, så vi var kanskje litt heldige der.

– Jeg var litt deppet da vi kom i mål, men så viste det seg at også Pontus hadde punktert på den samme etappen. Han tapte mer tid enn oss, og med et forsprang på over ett minutt, så visste vi at vi hadde et godt grep om seieren, forklarer han.

Etter å ha vunnet halvparten av de 18 første etappene, handlet alt om å kontrollere inn til seier på de fire siste etappene i dag.

– Jeg synes vi klarte å holde fokus og bevare roen. Selv om det bare gjaldt å ta seg til mål, så skal jeg love deg at det er vanskelig nok under slike forhold. Derfor tok jeg ikke noe for gitt før vi passerte målstreken på siste etappe. Det var en ubeskrivelig følelse, understreker Veiby.

Til slutt skilte det 32 sekunder ned til Pontus Tidemand, som sikret seg andreplassen.

– Hele helgen har vært som en drøm. Bilen har fungert helt perfekt. Vi har knapt nok justert noe på innstillingene, og notene har vært veldig bra. Kort sagt har alt vært perfekt, sier Ole.