Honda Prelude

Innledning

Går vi etter pris, er Prelude neste modell på listen. Og her er det virkelig snakk om stilbrudd. CLKs udiskutable komfort er byttet mot en rå og direkte kjøreopplevelse. Hondas VTEC-motor med 2,2 liter sylindervolum sørger for et fraspark som oppleves som vesentlig råere enn Mercedesens. Den henger på ingen måte med CLK 320, men glem klokka og Preluden er vesentlig større hvis det er fart du vil oppleve. 2,2-literen gir hele 185 hk og spinner lett og utemmet til 7.500 o/min. Likevel er den smidig og trekkvillig helt fra 1.500 o/min. Det er likevel først ved drøyt 5.000 det skikkelige frasparket kommer, akkompagnert av et nydelig snerr fra motoren.

Vår bil var utstyrt med Hondas firetrinns automatkasse med manuelt sekvensielt gearskift. Dette er en løsning den ikke er alene om, og som fungerer vel så bra i for eksempel Audier, BMWer og Porscher. Hondas gearkasse fungerer så bra i manuell at det er lett å velge manuell sjalting fremfor å kjøre helautomatisk. Kjører du helautomatisk kommer gearskiftene ganske mykt, men kontant. Gearkassen er nokså direkte, og bortsett fra at sjaltingen skjer automatisk, kan du blir lurt til å tro at det er en manuell gearkasse det handler om. I en bil som Prelude passer det utmerket, du har god kontakt mellom gasspedal og drivhjul. Når du gir gass svarer motoren kontant og overføringen til drivhjulene blir ikke forsinket av en momentomvandler.

Styrer med alle fire
På vinterføre er det spesielt fristende å kjøre manuelt og utnytte motorbremsen før svingene og ha ressurser i reserve til å kontrollere i svingene. Ved å dytte gearspaken forover, sjalter du ned. Du sjalter opp ved å dra gearspaken bakover – enkelt og kjapt. Ulempen er bare at gearkassen ikke sjalter så kvikt som sjåføren gjerne ønsker. Når du går til et lavere gear, sjalter den kvikt nok, men når du skal oppover kan gearkassen med fordel være litt raskere. Noe stort problem er det imidlertid ikke, og kombinasjonen motor og gearkasse er nydelig hvis du er blant dem som liker å kjøre litt aktivt på vinterføre.

Du får selvsagt god hjelp av et kompetent chassis. Fjæringskomforten er ikke det som dominerer bildet, men Prelude takler likevel dårlig vei uten at det direkte blir ubehagelig. Er du på jakt etter en bil som flyter behagelig over ujevnhetene, har du så definitivt kommet i feil førersete. Er du derimot ute etter en sportslig kjøreopplevelse med veikontakt og balanserte kjøreegenskaper, har du havnet i riktig sete. Denne styringen gjemmer ingen ting. Med denne bilen kan du virkelig utforske grensene for veigrep uten å miste kontrollen. Den kontante styrefølelsen gjør det mulig å balansere helt på grensen av hva dekkene tåler enten det er is eller bar asfalt.

Prima kjøreegenskaper
Svingete vei er Hondaens domene. Få biler er så kompetent når svingene kommer tett som denne. Firehjulsstyringen sørger for at bakenden får akkurat den korrigeringen den trenger og at bilen oppfører seg nøytralt. Den kontante automatkassen gjør gasspedalen til et effektivt redskap enten i svingene ved at du får akkurat den motorbremsen, eller akselerasjonen du trenger når du ber om det.

Prelude har en nøktern men praktisk førerplass. Skal jeg sette fingeren på noe, må det være varmefordelingen. Det er riktig at vi helst skal ha litt kjøligere luft til hodet enn til bena, men her er dette overdrevet. Det ble rett og slett for varmt til bena og for kaldt til hodet. Kvalitetsmessig gir Hondaen et meget godt inntrykk. Kjemisk fri for skranglelyder og selv om materialvalget ikke gir noe luksuspreg, gir det akkurat samme robuste inntrykk som drivlinjen.

Førerplassen er rommelig. Selv om bagasjeplassen ikke er imponerende, er den tilstrekkelig. Bakseteplassen er derimot ikke noe å skryte av. Den er så beskjeden at du like godt kan glemme den – i hvert fall for lengre turer.

LES VIDERE:
- Mercedes CLK
- Peugeot 406
- Hyundai Coupé
- Ford Puma
- Priser og tekniske data