Isuzu D-Max: Arbeidshesten

I riktig gamle dager var det hesten som gjorde jobben når tunge lass skulle flyttes. Nå har hesten fire hjul og lasteplan. Pickupen er det moderne menneskets arbeidshest.

Tekst og foto: Øivind Skar Tekst og foto: Øivind Skar

Publisert mandag 11.12.2017 - 14:30 Sist oppdatert mandag 11.12.2017 - 14:38

- Innledning

Under lanseringen solgte Isuzu inn D-Max på trekkevnen. Bilen var den første i denne klassen til å kunne trekke 3,5 tonn. I tillegg viste D-Max gode overlevelsesevner under hard belastning over lang tid, og siden den var greit priset, havnet den raskt på entreprenørenes handleliste.

Selv som aldrende og utskiftingsklar med ny modell til våren, ender D-Max også i år opp som bestselger.

Anleggsbilen
I likhet med Hilux, framstår D-Max først og fremst som bygg- og anleggsbilen. Det den mangler på komfort - denne bilen er ganske fast satt opp - tar den igjen på enkelheten.

Jeg regner med at oppgradert D-Max støydempes bedre, utstyres med kraftigere lys, får klimaanlegg som mer effektivt tar seg av fuktig luft, og større naviskjerm. Og som i Hilux, ønsker jeg eget volumratt til å styre lydnivået.

Men der jeg kjører opp gjennom Østerdalen med D-Max, savner jeg egentlig ikke noe av betydning. Siden bilens egenvekt holder seg under to tonn, holder det med 2,5-liters motorvolum, 163 hk effekt og 400 Nm i moment.

Sitter høyt
Automatkassen med seks trinn harmonerer greit med bilens ytelse, og naturligvis kobles firehjulsdriften inn ved å dreie en bryter, akkurat som på de andre japanerne.

Også D-Max har lavserie.

Du sitter svært høyt i D-Max med dertil god oversikt og bra utsikt til alle kanter. Selv om D-Max ikke har bedre svingradius enn de andre (12,4 meter), oppleves den likevel lettere å håndtere der det kniper med plass.

LES VIDERE:

- Innledning

- Ford Ranger

- Isuzu D-Max

- Nissan Navara

- Toyota Hilux

- VW Amarok

- Testdata og poeng