Dagen for elbilene, eller…?

Scenen fikk meg til å tenke på en gammel reklamefilm der den enorme, nye Chrysler-fabrikken på Kambo (midten av 30-årene) ble priset i en slags Filmavisen-fasong.

Det var den gangen man virkelig trodde på fremtiden, til de grader at de skrøt av at når de enorme punktsveisemaskinene ble brukt, så blunket lyspærene i Moss. (Futuristene rulet den gangen, det var et moderne vulkaniseringsverksted – og slike luktet ikke godt – som annonserte med at det befant seg i Klingenberggt, vis a vis TheaterCafeen!).

Men der sto noe av verdens mest moderne elbiler. De hadde kjørt i to timer, nå skulle de lades i tre. Og det skjedde ikke uten problemer. Kurser som falt ut, sikringer som blåste, ladere som slett ikke – og mange andre elektriske munterheter.

2020?

Ti prosent av den norske bilparken elektrifisert i løpet av 2020, det var målet i den planen som Energibedriftenes Landsforening la frem i går. Da må nok bilene bli både billigere, mer praktiske og brukbare enn de som sto der.

Nå hører det kanskje med til historien at Bellona kom også denne rapporten fire dager i forkjøpet, for i forrige uke la de frem sin ”Norges helhetlige klimaplan - der de også tok for seg bilismen – og der de skulle ”presentere hvordan Norge kunne befolkes av biler som de som deltok i dette rallyet”.

Fri oss. Dette er eksperimenter, og løpet gjør ikke annet enn å vise hvor langt disse eksperimentene ikke er kommet.

På den annen side, ingen skal klage på underholdningsaspektet når disse bilene slippes ut på en lukket bane. Det gjorde de i går. En Mikke Mus grusbane på Festningsplassen i Kristiansand. Og en skikkelig slalåmbane på en asfaltvei i Lyngdal.

Nå hørte vi en som ”skulle knuse konkurrentene klage over dårlig svingradius på Teslaen sin (han burde heller klaget over dårlig kvalitet, alle tre hadde masse dugg under lykteglassene etter en natt i det fri), men det hindret ikke en av disse bilene i å være blant de aller raskeste.

Men siden heltemodige Buddy, en unnselig ombygd Saxo og en og annen Think - Tore Skjervheim hiver denne lille tassen vanvittig nydelig rundt - kommer så høyt opp i disse øvelsene, er det opplagt at forholdsvis lav vekt og kort akselavstand gjør dem mer manøvreringsdyktige på slike baner.

Mange jern i ilden

Det som var trist, men ikke var så trist allikevel, var at Leilani Münter, hva er det hun kaller seg? ”Vegetarian, Hippie Chick eller ”Carbon Free Girl med motto: ”Life is short, Race hard, Live green – og som kjører bl.a. Indy Pro og er utdannet biolog og som jobber med lobbying i Washington D.C., og som kiter og scuba driver eller finner andre øvelser som kan gi denne junkyen det nødvendige adrenalin-kicket, når hun ikke reiser verden rundt og holder foredrag som ambassadør for National Wildlife Federation (høres det ut som jeg er litt betatt – sa jeg at hun også foto-doblet for Catherine Zeta-Jones?), at hun knuste en låsering til drivakselen på sin Ford Focus.

Det som var trist med det, var at da kom hun jo ikke lenger i dette løpet, som hun var invitert til – også en lang historie – fordi da en av Zero-favorittene mine, Bjørnar Kruse, kjørte det fantastiske Grease Ball Rally (på brukt frityrolje) gjennom halve USa ned til Costa Rica, traff han en amerikansk jente som kjente en som både kjørte race og tenkte og levde grønt, så derfor var begge jentene på plass i denne Forden.

LES MER OM TUREN HANS HER

De var egentlig offer for storpolitikk og hensyn til Skaugum (arrangørklubben KNA er jo tross alt Kongelig!). For egentlig skulle Henning Solberg hatt denne bilen som amerikanerne fikk, men bilen hadde allerede før start hatt en drivakselknekk og den kom til start med en ikke helt patent reparasjon.

I frykt for at bilen skulle knekke før den kom til Drammen, med Kronprins Harald om bord, fikk herrene den trygge. Det var da Leilani virkelig ladet i en sving på grusen, at man fikk en stillestående bil med en typisk transmisjonsfeil-låt.

Det som ikke var trist var at fru Münter valgte å la seg transportere av BilNorge, ikke minst fordi nå-løsningen med biogass interesserte den aktive miljøforkjemperen enormt.

Fremtid i dagen

Så da hadde jeg ikke hjerte til å fortelle henne at jeg nettopp hadde fått siste pupp før Stavanger fra tanker på hengeren til en bil som har fulgt meg gjennom hele dette løpet. Kanskje ikke så veldig ressurssparende, men nå var Stig Kollestad fra GasNor også oppsatt med en bil som gikk på biogass og ikke bensin. Så han matet seg selv underveis.

Og det som slår alle, er at dette er en løsning som er tilgjengelig i forgårs. Her kan søpla komme til nytte ved å bli gass som kan produsere personkilometer i stedet for å gå rett til himmels. Elbil er vel og bra (men hvor kommer strømmen fra pappa? Og forsvinner det ikke masse strøm når alle de ledningene står oppe der og liksom skjelver, pappa?), og hydrogen, teoretisk i hvert fall, er jo svaret på alle våre drømmer.

Men fremtidsdrømmer, og en fremtid som nok ligger litt lenger fremme enn 2020. Mens GasNor og andre leverandører kan levere mengder av dette foredlete avfallet. Men ser vi spor av incitamentene der?

Men en Hydrogen-vei er gøy. Selv om man fremdeles må ha stor trekkvogn og henger fra Linde i Tyskland for å få matet de 16 hydrogenbrukerne som er med her.

Kiwi

Men det racerkjørersken var mest interessert i, var å få tatt bilder, for det hadde hun ikke kunnet så lenge bilen gikk. Og hun hadde sett så mye nydelig natur. Men tro ikke det var naturen som matet fotolinsen mest. Nei, det var en Kiwi-sjappe langt ute på landet.

Mannen hennes, viste det seg nemlig, var fra New Zealand, men ble bare kalt Kiwi (som alle gjør som er derfra). Men dette navnet ble brukt så iherdig at en mengde folk (inkl. kommende fru Münter) trodde at det var hans virkelige navn. Så hun ble litt satt ut da hun ble spurt om ”Vil du, Leilani, ta Greg som hos deg står…?”

Men jeg lærte masse om hvor bra Obama er, hvordan de jobber i Washington, hvordan hun igjen er stolt av å være amerikansk og hvordan det var å vokse opp i Charlotte, North Carolina – et virkelig racing-sentrum.

Slalåm

Dagen ble avsluttet med landeveiskjøring til Lyngdal og en ny slalåm der som var virkelig munter. En publikumskontroll som liknet litt på Mille Miglias i 50-årene med ”vil den syklisten flytte seg fra gata NÅÅÅÅ da en lydløs el-bil dro på skikkelig.

Og det kan gå ganske fort mellom kjeglene. Så fort gikk det at Henning Solberg, med Lyngdals ordfører som passasjer, snurra rett før mål og trillet baklengs over målstreken – med en bedre tid enn i første løp!

Og hva så vi mer i Lyngdal? Jo – etter original-Benz-kopien på Re, dukket det opp noe som ved første øyesyn så ut som en gammel hestekarjol. Men så hørte man låten, og det var ikke hestepromp.

Det skyltes ikke bare at det ikke var noen hest der. Her hadde skaperen montert et par trykkluftflasker og en trykkluftmotor. Greia gikk den, og regulerte du ørene litt kunne det høres ut som en eldgammel en-sylindret langslagmotor, slike som Daimler og Benz brukte. Fantasiske ting finnes der ut.

Innspurt

I dag skal vi over den fantastiske Tronåsen – fryktet, men tappert nedkjempet, da Rally Monte Carlo startet i Stavanger tidlig på 30-tallet. Så skal vi møte minirallyet med mini-elbiler (inkl. en elektrisk Fiat 500) i Egersund. Så skal man samlet via en gokartbane på Klepp, med fartskjøring til Stavanger, der ESV-konferansen starter.

Så dere hører fra oss igjen.

DU FINNER TIDLIGERE REPORTASJER FRA EVS VIKING RALLY SAMLET HER