-
Volvo Car Stor-Oslo:
Deleselger og Lærling
-
Werksta Norge:
Senior Business Controller
-
Toyota Buskerud:
Salgskonsulent næring
-
Birger N. Haug Oslo:
Driftsleder Delelager
-
Bulder Verksted AS:
Mekaniker lette kjøretøy
-
ExhibitionPoint AS:
Avdelingsleder
-
Teknisk Bureau AS:
Bilmekaniker
-
AutoProff Norge AS:
Vurderingsspesialist
-
Toyota Asker og Bærum:
Salgskonsulent
-
Jensen & Scheele Bil:
Markedssjef
-
Toyota Insurance Services:
Leader- Strategic Projects
-
Møller Bil Kongsvinger:
Lærling
-
Bilia Norge AS:
Regiondirektør, Volvo
-
Porsche Center Asker & Bærum:
Selger nye Porsche
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Saferec AS:
Mekaniker
-
Bærum Bilverksted AS:
Bilmekaniker/Teknisk leder/Kundemottaker
-
MECA Service AS:
Avdelingsleder
-
MECA Service AS:
Kundemottaker
-
MECA Service AS:
Teknisk leder
-
MECA Service AS:
Mekaniker
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Mekanikere og mekaniker-lærlinger
-
Bertel O. Steen Lastebil og Buss:
Mekaniker
-
Car-O-Liner Norge:
Field Service medarbeider
-
MyCar:
Innkjøper
Elektrisk drag
Å hente en gammel Enfield 8000 og bygge aks-verdensmester av den, høres nesten ut som et Top Gear stunt. Feil, her står det andre krefter bak.
Mange husker sikkert Jeremy Clarkson kjøre rundt i en liten Peel, inne i BBC-huset. Enfield 8000 er ikke like liten, men den er like primitiv og like engelsk eksentrisk, og like plastikk.
Men Enfielden ble ikke bygget bare for å være liten og sær. Den dukket opp i kjølvannet av oljekrisen i 1973 og ble bygget for å vise at det gikk an å kjøre elektrisk.
Veldig overbevisende var nok ikke denne. For det første var den ikke spesielt attraktiv, og den var knøtt, ikke like knøtt som Peel, men knøtt.
Kall den gjerne 70-årenes Smart, men den ble på en måte aldri like kul. Det vil si den ble vel egentlig aldri noe som helst. På tross av at i bakgrunnen sto en gresk shipping-magnat, og statsinstitusjonen Electricity Council, ble det bare bygget litt over 100 av dem.
For å gjøre dem så billige som mulig hentet man deler fra vanlige produksjonsmodeller, dørhåndtak og ratt og bakaksler og mye annet kunne hentes hos de fleste engelske hoggere. Men prisen endte allikevel på nesten tre ganger Mini.
På tross av plast og rustfrie elementer finnes det vel ikke mer enn 25-30 eksemplarer tilbake. En av dem tilhører nå Jonny Smith som blant mye annet gjør presentasjoner på Fifth Gear.
Han har bestemt seg for at en slik bil er ideell for å banke White Zombie Datsunen som er en av de aller raskeste elbilene over en kvart mile.
Så ut med blybatterier og 8 hk og 48 Volt, og inn med li-ion batterier og seriemonterte vekselstrømmotorer. 370V/1800A i 10-sekunders pulser og gudene vet hvor mange hester. Med et mål på under 700 kg (originalen veide mer enn 900), nulltilhundre på under 4 sekunder, og kvartmil på under 12 sekunder.
Dessuten skal den kunne få på seg registreringsskilt – det er et krav for denne konkurranseklassen. At den ikke får mer enn 30 km rekkevidde bekymrer ikke Smith.
Jeg håper virkelig han får dette til å gå, på en måte heier jeg mer på underdog’ene i Fifth gir enn storebrødrene i BBC – det virker som deres eneste mål er å overgå det forrige målet, og at de helt har glemt bort moroa.
Enfielden til Jonny Smith har fremdeles noen elementer av en glad latter i seg. Det høres ut som han har det ganske morsomt ellers også. I garasjen hans finer du en 6,3-liters Dodge Charger, en 1964 Chevy Impala og en Austin Allegro der han har skohornet inn en V6 motor. Du kan følge ham på http://www.carpervert.com/