Genèves underligste

La meg først gå litt rundt grøten.

I fjor var det noen som oppdaget at klassisk var cash, og «kanskje vi kan kombinere det med høystatus-eventer som Art Basel?

Dermed lagde den store, etter hvert internasjonale, kunstmessen en egen virksomhet som de kalte Grand Basel. Etter masse pompøst forarbeid, med en rekke professorer, kunsthistorikere og kuratorer, endte den i en utstilling som virkelig floppet sent i høst.

Den skulle på turne flere steder i verden etterpå – det har jeg ikke hørt noe mer om. MEN, nå dukker det opp en skrekkhistorie om at IAA i september kommer til å fylle opp deler av Frankfurt-hallene med bidrag fra Grand Basel i år.

Hva annet kan de gjøre da, når store bilfabrikker ikke lenger kommer?

En av de store attraksjonene på den første Grand Basel var en reproduksjon av Gio Pontis forslag til moderne linjer.

Gio Ponti var en stor arkitekt – ingen tvil, men det er langt mellom store arkitekter som har gjort gode bilkarosserier. Og Ponti var ikke en av dem det var langt mellom, for å si det sånn.

Men en av professorene i bakgrunnen av Grand Basel syntes det hadde vært stas å friske opp en av hans ideer. Han fikk lurt Fiat, og snille Roberto Giolito, tidligere designsjef, lot seg prate rundt til å bygge en 1:1 mockup av Pontis forslag.

Jeg trodde det hadde vært nok med noen triste visningsdager i Basel og at katastrofen så kunne begraves, men nei da. Jommen sto den ikke i Genève også. På Quattroruotes stand, der man tidligere har funnet fantasifulle modeller designet av elever på en av de store designskolene i Torino.

Men Quattroruote syntes muligens de hadde plikt til å presentere dette. I tillegg til mye annet hadde Gio Ponti nemlig også vært med på å grunnlegge det fantastiske arkitektur- og design-magasinet Domus, og Quattroruote utgis nettopp av Domus forlag.

Så der sto den da, 1952-utkastet som skulle snu opp ned på all idiotisk bildesign med sin «arkitektoniske, funksjonelle og intelligente» linjeføring.

Nesten ingen så til den kanten, ikke i avsky en gang. Jeg hadde i hvert fall håpet på litt passion i retning av det negative. Men ikke det en gang greide innslaget å generere.

Peter Stevens – ingen dårlig designer akkurat (Jaguar XJR-15, Lotus Elan M100, McLaren F1 eller Rover 75 for å snakke produksjonsbiler) – beskriver det hele ganske bra.

Han snakker om de gode greiene Ponti har gjort, der enkle linjer og fraværet av alt overflødig gjør dem til stjerne-eksempler på for eksempel møbler. «Men det er der jeg bråstopper», sier han. «Linea Diamante-bilen er ikke i nærheten av å kunne kalles vakker».

Jeg tar den enda lenger, for ikke bare er den ikke i nærheten av vakker, den finnes ikke interessant eller spennende heller.

Dette lover med andre ord ikke godt for visse innslag i høstens IAA!