Lange, små tradisjoner

Wiking er det kanskje ganske mange som har et spesielt forhold til. Ikke fordi de er interessert i biler eller modellbiler, men fordi de lagde modeller (lastebiler, mennesker, landbruksmaskiner og skikkelige biler) i en skala som passet perfekt til modelljernbanen i HO målestokk.

Wikings historie er den jeg er mest begeistret for. Allerede i 30-årene begynte de å lage skipsmodeller i 1:1250 skala. At de var så praktfulle at de også ble brukt av den tyske marinen for trenings- og opplæringsformål, får så være. De var bra.

Så bra at Wiking faktisk ble en del av den tyske krigsmakten, de bygde militærkjøretøy i 1:200 skala som generalene simulerte fremtidige slag med, og de lagde fly og en hel samling såkalt Wehrmachts-modeller.

Man brukte faktisk plast i noen av dem, og så viktig ble deres innsats sett på at de fikk tildelt slavearbeidere under krigen, stort sett russiske fanger.

Nå fikk ikke Wiking trøbbel med de allierte etter krigen, så de kunne fortsette med sitt modellmakeri, men holdt seg langt unna militære temaer. Bilene kom i 1947 og rett etter lagde de en fantastisk serie fly, basert på Air Liften til Berlin i 1948/49.

Bilene var primitive. De besto av en plastbit pluss noen dårlige hjul på en aksel som besto av en ståltråd der endene var klemt flate. Etter hvert ble de litt finere, litt mer detaljerte, og i stedet for at skalaen var ca. 1:100, ble den 1:90! Temmelig nøyaktig.

Allerede tidlig i 1960-årene fikk de gjennomsiktige vinduer, og noen år etter det fikk vi interiører i dem. Noen ble lakkert med orginallakk fra de bilfabrikkene som produserte originalen til vedkommende bil, og for å harmonere helt med Märklin og de andre ble det nå 1:87.

At de også begynte å produsere i N-skala (1:160) kan vi se bort fra – de endte opp som typiske arkitekt-modeller.

Hva vi ikke kan se bort fra er at de opprinnelige Wiking-folkene døde, at salget sank såpass at fabrikker måtte stenge, og at de ble solgt i 1984.

Heldigvis til Sieper-Gruppen, de som fremstiller Siku-modeller.

Her går historien tilbake til 50-årene, da Richard Sieper begynte å bygge bilmodeller. Siku betyr Sieper Kunststoff, men de jobbet også med sink, eller det man ofte kaller tinnmodeller.

Så gode var de på presisjonsstøping at det var en periode de også var underleverandører for Mercedes-Benz. De produserte stjernen på kjøleren for nobel-merket fra Stuttgart.

I 1983 startet de den serien de kanskje er mest kjent for i dag: Farmer, i 1:32 skala. Når noen av disse supertraktorene også er blitt radiostyrte, med løft foran og bak og tilbehør som representerer store problemer for en som bor i 0177, snakker vi om litt mer enn leker.

Vi snakker forresten om litt forvirring i skala-avdelingen også. Siku kan du få i 1:32, 1:50, 1:55 og 1:87. Men enda verre – hvis vi skal kalle det verre – er det at også Wiking kan du nå få i 1:32 – de som vi tidligere alltid oppfattet som de perfekte miniatyr-miniatyrene.

Men heldigvis eksisterer fremdeles 1:160 også (Bobla eller Polo kan du godt svelge i denne skalaen, men en Mercedes-Benz Actros med tre-akslet semi blir kanskje litt tungt?).

Og de har noen nydelige 1:87-modeller, blant annet en bybuss fra MAN eller en flyplass-slukker, 6x6 fra Rosenbauer, som er radiostyrt. På tide å rydde skrivebordet.

Og begge merkene har selvfølgelig en overflod av praktfullt – det er vel ikke riktig å kalle det leker mer? – som du kan skape deg et godt bilde av, fordi nylig har man nemlig åpnet SikuWiking Modellwelt.

Dette er et stort museum som forteller begge merkenes historie, og som samtidig er et effektivt showroom for å gi deg inntrykk av hva som skjer i dag.

Det er vanskelig ikke å bli fascinert av gamle mykplastmodeller av Opel Blitz, eller av uidentifiserbare strømlinjevidundere som er plassert på imaginære motorveier. Du får egentlig en komplett etterkrigs bil- og landbruksmaskin-historie her.

Og du får selvfølgelig den obligatoriske nostalgikicken, den med «Lurer på hvor de gamle lekebilene mine er». Særlig når du får høre at en av reklamebilene som Thyssen ga bort for 10 år siden, den forestilte en Mercedes tankbil fra 1962, ble solgt for litt over 10.000 euro.

Du kan drømme deg bort i museet som du finner i Lüdescheid - Siku-fabrikkens og Sieper-familiens hjemsted (i dag er det et barnebarn som leder bedriften) i alle år. Er du på høyde med Dortmund eller Essen er du ikke langt unna.

(Og hvis du bare er interessert i hva de gjør nå, går du til http://www.siku.de/en/ )